Jeg har opprettet en ny blogg.

Og den kan du finne her.

Siste post

N har jeg vrt blogger en stund. Det har blitt nesten 100 poster. Jeg har ftt mye kritikk i noen av postene. Jeg har blitt beskyldt for vre lite empatisk. Jeg har ftt skryt for min rlighet. Jeg har blitt truet. Jeg har blitt oppfordret til selvmord. Jeg har vissnok frembrakt et smil hos noen, og hyt blodtrykk hos andre. Jeg har blitt anmeldt av studenter. Jeg har fremsttt som anti-semitt. Jeg har tydeligvis vrt en tankevekker for noen.

Jeg har nok sikkert flere ting skrive om, men noe m jeg jo spare. S - her tror jeg jeg sitter strek.


Israel-bussen

Magnus etterlyste leserinnlegget jeg svarte p i denne posten. Her kommer det. Det er direkte skrevet av fra BA, lrdag 5. Juni.

Vraket av de mange bussene som er blitt sprengt i luften med jdiske passasjerer i Israel, av arabiske terrorister, ble nylig vist i Bergen. NRK var taus. TV 2 var frekk nok til f en kommentar fra Thorstein Dahle, en av vre verste Israel-hatere. Vi konstaterer at TV 2 er sidestilt med NRK hva holdningen til jdene og Israel er. Det er n helt klart bekreftet! Og BA - et annet anti-jdisk media - trykket noen kommentarer fra en skalt palestinsk jente, som heller nsket en israelsk soldat utstilt som symbol p terrorisme enn nevnte buss!
BA og dens redaktr fornekter seg sannelig ikke! Man kan visst kalle BA en forkortelse for Bladet Antisemitten!
Norske media frer en antijdisk og politisk rdbrun linje som skremmende nok fyller plassen fra nazismen. Og det ser ikke ut til plage noen av dem det minste.
Samfunnet og verden er tydeligvis p full fart tilbake til 30-rene!
Kondolerer!

W. Hsteland, Bergen

S der har dere det.

Untitled

Jeg sitter her og lurer p om det noen ganger mobiliseres til kommentar-raid p noen av postene. Det er mest sansynlig en som har lest noe vedkommende har blitt opprrt over, og bedt alle han/hun kjenner om 'flame' posten. Bde jeg og fratho har opplevd det. Det er jo litt morsomt se at noe man skrev for et halvt r siden, skal plutselig blusse opp. Jeg hold p og si skape debatt, men det er jo ikke debatt det er. Folk tler tydeligvis ikke kontroversielle utspill. Noen tler det tilogmed s lite, at de nrmest trurer med det ene og det andre.

Men nr jeg ser tilbake p det, og ser hva fleser det vekker i folk, blir jeg mer og mer overbevist om at mennesket helst burde d ut, og gjre plass for Homo superior. bermench. Overmennesket.

Jeg skal prve noe nytt. Jeg skal begynne akseptere verden og livet for hva det er. Det kommer nok ikke gjre meg til en snillere person, men jeg vil nok f det langt bedre med meg selv. Deprisjonen er over. N er det bare mitt syke sinn som truer.

Nothing really matters anyway.

Et halvt r etter

For cirka et halvt r siden, skrev jeg en post om denne foreningen Ufrivelige barnlse. Det kom en kommentar i posten under her, om at det skjedde ting p den posten, s jeg mtte jo inn og ta en titt.

Det ble litt mye svare bare i kommentarene, s det blir en ny post;

Kan dere ikke f barn, s kan dere ikke f barn! Men; det utelukker ikke muligheten til bli adoptivforeldre. Dere kan tilogmed bli gode adoptivforeldre.

Men jeg mener forsatt at hvis du ikke kan f barn p vanlig mte, s er adopsjon den eneste riktige lsning, om dere p dd og liv skal ha barn.

Bloom, kom med Rottweileren din du. Hunder er ikke noe problem. Jeg er et menneske, og kan drepe en hund. Jeg kan nok bli litt skadet, men jeg er til syvende og sist hunden overlegen. Feiginger som deg og Pepperkake (underlige navn dere har valgt bruke, forreseten), derimot, som gjemmer deg i mrke smug, er et problem.

Pernille, jeg har ikke veldig mye empati, det skal jeg innrmme. Men jeg hadde nok ikke sett p en kjr, med tette eggledere som genetisk underlegen av den grunn du her tar opp. Og jeg hadde nok heller ei forlatt henne av den grunn. Men jeg hadde fremdeles ment at hvis vi frst skulle ha barn, s hadde adopsjon vrt den eneste lsningen jeg kunne akseptert. Jeg er uenig med deg at man skal la legevitenskapen ordne opp i slike ting.

Dere ufrivelige barnlse sliter med hva jeg gjerne kaller en bagatell.

Maia, jeg er faktisk ikke fra Ulvik. Men kommentaren din, sier mer om deg, enn om meg. Jeg lar det bli med det.

Mokki, hvis legene gjorde din mann steril, s sk om erstatning. Fr dere det, s fortjener dere det og. Men ikke mer.

Tobben, det er lenge siden jeg satt mine ben p en brun pub, p mten du her beskriver. Mer har jeg ikke si deg.

Maja, joda - bli foreldre dere. Det finnes, som jeg har nevnt flere ganger tidligere, noe som heter adopsjon. Trist for deg at en tabbe som ble gjort for 10 r siden har skapt slik hodebry for deg og din mann. Men det er det som er situsjonen. Du kan ikke f barn. Selv har jeg ikke noe overhengende nske om f barn, men det kan jo hende det endrer seg. Jeg gikk faktisk i 17 r uten pule, jeg.

Iset, det er ett menneske som er mindre empatisk enn meg. Men han sitter i en rettsak i forbindelse med Knutby-drapene.

Olav, virker det som om jeg ser fram til noe som helst? Jeg har dessuten passert den alder du mener jeg br komme i fr jeg kan se verdiene dine. Men husk, det er dine verdier. Jeg er tydeligvis ikke enig.

Pernille (en gang til), Jo, hvis jeg kommer i den situasjon at jeg vil ha barn, s skal jeg for all del vurdere adoptere. Men slik det er n, s er det ikke noe nske.

3barnsmor, barnlse sko? Ha! Jeg forestiller meg det! Jeg gr ut i gangen, og finner et par barnesko, uten noen oppi. Nei, funker ikke. Jeg blir ikke mer empatisk av slikt.

snart3barnsmor, hva mener du med at vi TRENGER flere barnefdsler? Jeg har ikke barn selv nei. Og jeg hadde skammet meg om jeg hadde sett p barn i seg selv som en gave. Har du barn, s er det heller du som skal gi barnet den gave det er vokse opp i et godt hjem.

Sissel, Ja det gr an og det burde vrt gjort oftere. Er du rasist, forresten?

Kari, prisen burde gtt opp!

Lille Bl, menn med drlig sdkvalitet faller i samme kategori. Det gjelder ikke bare kvinner. Jeg mener forvrig at dere har gjort en drlig jobb.




Nei, n gidder jeg ikke svare p mer i denne omgang. Men jeg kommer tilbake.

Svar p et innlegg i BA

I et leserinnlegg i BA (papirutgaven) fant jeg det ndvendig skrive en aldri s liten kommentar.

Til W. Hsteland

Er det slik at W. Hsteland fra Bergen, mener den terror Israel p daglig basis utver mot den palestinske befolkning er riktig? Joda, jeg kan vre enig med at et hvert folk skal ha rett til forsvare seg. Men det Israel til daglig bedriver, er ren og skjr terror.

Jeg vil ndig forsvare det Hamas, og det andre terroristorganisasjoner driver p med. Men det er ikke mye ulikt hva "gutta p skauen" bedrev her i Norge under den tyske okkupasjonen under 2. verdenskrig. Hadde jeg blitt angrepet p samme mte, som palestinerne blir p daglig basis av Israel, hadde jeg ikke latt meg be to ganger, fr jeg hadde sluttet meg til en motstandskamp.

W. Hsteland sier i dagens BA (Lrdag 5. Juni) at de norske medier er antisemitter. Jeg ser her at det hersker en forvirring i det vre antisemitt og det vre kritisk til hva staten Israel faktisk bedriver. Hva jdene angr, s burde de lese sin Torah bedre. De har ikke engang religis rett p landet de n okkuperer. Kongen av Davids tt kom aldri, iflge jdene selv, og den messianske tilvrelse lar seg vente p. Men kanskje det 'hellige' folk kunne jobbet mot den evige fred, i vente p sin messias, i stedet for svi av alt hp. Men det er vel lite hp, s lenge det er et fasistisk demokrati i staten Israel.

W. Hsteland, hvis du leser dine media (NRK, TV2, BA, m.fl.) grundigere, s kanskje du i din trangsynthet oppdager at det faktisk er staten Israel de er kritiske mot, og ikke jdene i seg selv.

Men det er en setning du bruker i ditt innlegg jeg reagerer p; [- Og BA - et av vre anti-jdiske media - trykket noen kommentarer fra en skalt palestinsk jente...] Hva er det du her mener med skalt? Er det det at du betviler at jenten, som heller ville se en Israelsk soldat enn en utbombet buss, faktisk er en jente? Er det slik at du betviler at jenta er palestiner? Eller er det bare slik at du ikke ser p arabere som mennesker i det hele tatt, og derfor kan jenta heller ei vre noen jente? Du ppeker ogs at jenta er hjernevasket, men etter ha lest ditt innlegg, tviler jeg mer p din mentale kapasitet, enn den lille jenta!

Jan Hansen, Ulvik


S var det og prvd

Jeg har ikke vrt mye med datamaskinen i det siste, og det syns p hvor lite som skjer her p bloggen. Jeg har heller sttt ute og fisket. Noen fisk har jeg tilogmed dradd opp. Men i dag, da jeg og min bror var ute og fisket, s kom det noe underlig p snret. Jeg hadde sett noe lignende fr. Noe rdlig og slimaktig. Vanskelig f det av var det og. Men mine mistanker ble bekreftet, da jeg noen minutter senere kldde meg i yet. Det var brennmanet. Denne forbanna skapningen, som p lik linje med mye annet, bare burde blitt utryddet. Den frste reaksjonen var omtrent som nr man kommer i kontakt med brenn-nesle, en svie som ikke er s gale at men egentlig bryr seg. S mistet jeg synet totalt. Og trene rant, s laksen nesten kom opp for gyte. S ble etterhvert svien mer intens enn noe jeg har kjent tidligere.

Jeg husket at jeg hadde sett Steve'O putte trynet sitt nedi et akvarie med manet av samme type, p Jackass. Han lindret smerten med urin. Hverken jeg eller min bror mtte tisse, og om vi s hadde, s hadde det ikke under noen omstendigheter, brennmanet eller ikke, kommet noe piss inn p yet mitt.

Etter cirka en og en halv time, fikk jeg synet delvis tilbake. Og etter to var det helt tilbake. Det svir forsatt, men jeg regner med det gir seg innen i morgen.

S, et tips til dere alle; Ung brennmanet p ynene. Og hvis du skulle komme borti en med hendene, ikke kl deg p yet. 

Ingenting skrive om

S satt jeg her igjen. Jeg lurte p om jeg skulle skrive noe om hvor undvendig det er ha stfold som en del av Norge. Siden det er fyllt til randen av stfoldinger, mener jeg. Ja, du skjnner, ser jeg - der du sitter og nikker annerkjennende. Det er ikke det at jeg har s veldig mye i mot som kommer fra stfold. Iallefall ikke de som har hatt nok vett til komme seg der i fra. Men det er det der hersens svenskepreget, som ligger som ukesgammel ertesuppe over hele det illeluktende fylket. Tykke snuslepper, samme hvor du snur deg. Og lukten av Moss. For ikke snakke om den strste vitsen av dem alle; Rutetabellen p stfoldbanen.

Jeg kunne for eksempel skrevet under tittelen; Fylke vi lar Svenskene f

Men jeg tror jeg lar vre.

I 180 mot veggen

'A man who has blown all his options can't afford the luxory of changing his ways. He has to capitalize on whatever he has left, and he can't afford to admit - no matter how often he's reminded of it - that every day of his life takes him farther down a blind alley.'

                                                                                            Hunter S. Thompson

 

            Har man kjrt seg fast i et mnster, s er det ingen lett ting bryte. Det krever tid. Noe av det som er vanskeligst, er ikke se hvor man er, men skjnne hvordan man kom dit. Livet er ikke e strek, i hvert fall ikke nr man ser p det retrospektivt. Og det gjr det bare enda vanskeligere  samle trdene.

Faren ved oppdage hvor man er, og at man ikke har noen vei tilbake, er at man fort ikke bryr seg at det er i ferd med tippe over til det bestialske. Jeg kan levende forestille meg hvordan det kan ha vrt for Oklahoma-bomberen, eller andre, som tydeligvis har p et tidspunkt mtt veggen.

            Man sitter igjen med en flelse av fortapelse, og ser ikke lenger noen grunn til skne andre. Man kan, inntil et visst punkt kjempe imot, men fr eller siden trenger man drastiske endringer i ens eksistens.

            Det kan manifestere seg p allslags mter. Noen velger bombe mange uskyldige for s g sammen med dem ned. Andre velger selvmord i ensomhet, og noen prver terapi. Noen gr videre, med rak rygg ned den blindgate de ser de befinner seg i, sammen med likesinnede, og danner horder, som Hell's Angles.

            Man innser at man er en taper, men velger en helt annen terminologi p det hele, for oppheve sin egen status. Lovls er et ofte brukt begrep i denne sammenheng.

Man danner seg en overbevisning om at man har rett, og kan ikke under noen omstendighet vike fra det syn. Man velger seg ut en fiende eller flere, og stanger mot den, med stor iver, i hp om nullstille alt, og f en ny start, med nye trder veve sitt liv fra.

 

S vr p vakt, du stolte borger, for dem som ikke lenger har noe tape.

 

Men jeg klamrer meg fortsatt til det snev av forstand som fortsatt ligger i meg, og hper i det lengste at jeg ingen skal myrde for rettferdiggjre min egen undergang.

 

Ha en trygg og fin dag.

En kommentar fra et ullent vesen

En gang iblandt, kommer det noen kommentarer, som i seg selv er verdt en post (fornyd Lk?).
Jeg ble frst forfjamset over mten kommentaren var skrevet p. Den har et SMS-preg over seg, med forkortninger som; D og E. Det er for svidt forstelig, nr man skriver SMS, men nr man har et tastatur foran seg, finner jeg det underlig. Mon tro om vi kommer til d ut av latskap? I  en av setningene; D e totalt likegyldig fr oss, lurer jeg sterkt p om kommentaren er skrevet av en smart, men skummel sau (etter bruken av fr).

Vel - sau eller ei, s tenkte jeg at jeg skulle besvare noen av sprsmlene som kommer opp i kommentaren. S det dere ser her, er kommentaren, med svar av meg i uthevet skrift:

 

Postet av: Ha du n me d''a? (trukke d nei)

D HER E D VERSTE E HA SETT! trur du virkeli ukjente folk er opptatt av ssen du har d? Nei, egentlig ikke. Og om de er s spiller heller ei det noen rolle.nr du er gla, hva du gjr te d d klokkeslette? Hvilket klokkeslett er det du mener? hva du syns? Akkurat p dette punktet tror jeg vi er ved noe en del av de som leser, finner intressant (?) E ska si deg ein ting e. D e totalt likegyldig fr oss. OK! (for eksempel :'''' H e brakk en neil igr'''' -WoW, s interesant.) sjnne du pointe? Kan ikke helt si jeg ser et poeng med kommentaren din, nei. folk treng ikkje hre hver lille detalje om deg vettu. Jeg vet! Vi bryr oss rett slett ikkje, om du s hadd daua s har vi da for faen ikkje brydd oss, Ikke jeg heller, egentlig. Er jeg dd, s er jeg dd. Ikke noe poeng i leve videre da, bare for bry seg. Men jeg bryr meg heller ei om de flestes dd. Med mindre da, selflgelig, deres dd tjener menneskeheten. vi kjenne deg da ikkje. S dra i vei- wrom GET A LIFE MAN! (U suck) HARDT!

24.mai.2004 @ 15:50:38



Kommentaren er finne i innlegget under.

Religise syndere

Knutby-drapene fr virkelig blodet mitt til koke om dagen. Han der pastoren, som iflge barnepikens utsagn i retten, har brukt slik psykisk makt over jenta, at hun har utfrt ordre om drepe, i Guds navn.

Religon er, etter mitt syn, en svrt personlig greie. Ingen kirke, dogme eller institusjon br blande seg opp i individets tolkning av religion. Straks slikt skjer, vil de sykeste av oss, bruke disse dogmer, kirker, sekter, institusjoner til oppn personlig makt. Hadde for eksempel denne pastor i Knutby hatt noe som helst tro p kristus ord, s hadde han tilgitt de drepte, for hva de n enn hadde gjort, fremfor tvinge en psykisk svak jente til drepe dem.

Men vr religise historie er blodig, og vr religise fremtid kommer ikke til bli mindre blodig. Problemet er, hvis man erstatter religion med noe annet, som filosofi eller politikk, s vil de samme psykopater finne mter utnytte de svake p, likevel.


Kynismen lenge leve...

Etter at jeg skrev bloggen om han der tullingen som la seg ned i veien, og ble pkjrt, har diskusjonen gtt livlig for seg, bde her p bloggen min, og p fratho sin, hvor han har laget en helt egen blogg, om hvor upassende han syntes innlegget mitt var.

Vel, jeg har ikke noe problemer med skjnne hvorfor mange finner det upassende, men det endrer ingenting. Her er det faktisk jeg som skriver. Det som kommer ut her, er ting som jeg skriver om. Ikke du. Og om du finner det upassende, er det ditt problem, ikke mitt.

Det hender jeg sparker litt i st og vest. Men, den jeg sparker mest, er faktisk meg selv. Det ved utlevere meg selv, nesten fullstendig. Og samtidig, tillater jeg folk komme med kommentarer til hva jeg skriver. Noen av kommentarene er tilogmed et verbalt angrep p meg, for noe jeg har sagt eller skrevet. Ingen slike kommentarer blir slettet, fordi jeg synes kommentarene gir en helhet til bloggen. Men det er slettes ikke alle kommentarene som fr et svar av meg. Jeg ser ikke helt poenget med det, jeg. Iallefall ikke, hvis jeg ikke har mer si om saken.

Dog noen kommentarer blir slettet. Men kun hvis det er kommentarer uten annet innhold en at noen vil ha deg til kjpe noe fra nettstedet deres. Men det er en underlig greie her, ogs, for jeg har slettet alle de kommentarene, og likevel er det en som ikke vil forsvinne. Jeg har gitt opp mine forsk p f den bort.

Men hvorfor folk skal ha en URL, eller en mail-adresse med i sine kommentarer, som fratho mener, skjnner jeg ikke helt. Det br da vre teksten i kommentaren som er det vesentlige, om ikke viktige. Eller?

Jeg har i motsetning til de fleste andre som blogger her, gitt meg til kjenne. Det er et valg jeg noen ganger angrer p, men angeren er stort sett alltid kortvarig, som det meste annet i livet mitt.

Nr det kommer til sprsmlet om enkelte blogger burde vrt fjernet, s legger jeg her alt ansvar p redaksjonen. Fr jeg foresprsel derfra om fjerne et innlegg, s kommer jeg til gjre. I tillegg muligens flytte hele bloggen til et sted hvor sensur er et tabu.

Jeg oppdager stadig at jeg har blitt mer og mer flesesmessig avstumpet. En del har plukket opp dette, etter ha lest hva jeg her skriver. Jeg er kanskje til tider vel ekstrem. Jeg nesten dyrker kynismen som en religion. Noe jeg kommer til forsette med, s lenge folk forsetter drepe, og undertrykke hverandre. Da, til den dag jeg ikke gidder skrive lenger, eller dr.

S, hvis du ikke liker hva jeg skriver, s tal meg imot. Eller slutt lese. Stikk en penn i yet eller noe...

11 dager siden sist

11 dager er godt siden jeg sist blogget, men bloggen har levd sitt eget liv i mellomtiden, s vidt jeg kan se. Jeg hadde begynt skrive en blogg for 2-3 dager siden, men noen var mer intressert i hre mine meninger om hvor gjerdet til hesten skulle st. Det var min mor som lurte, og da hun s jeg slettet hele teksten jeg hadde skrevet, og snudde meg mot henne, med et tydelig irritert utrykk, spurte hun; - Er det virkelig slik, at du hater alle mennesker?

Et farlig sprsml stille. Jeg sa ingenting, men hun forsatte; - Har vi gjort noe for f frem denne vreden? Jeg hadde alt hatt en temperaturkning i hodet mitt, og tvang meg selv til tie. Det er ikke noe jeg ofte gjr, men det hender, nr man helst ser at husfreden blir bevart.

Det var ikke det jeg trodde jeg skulle skrive om her. Jeg husker ikke lenger hva det var. Jo - en av tingene jeg tenkte p, var at fratho i en kommentar psto at jeg og TOm var samme person. Jeg ser at Tom har allerede avkreftet pstanden. Men jeg lurer veldig p hva som fikk fratho til komme med en slik pstand!? Vi er da langtfra s like i vr mte formulere oss p. Jeg er jo, som Kristian pstr en psykisk syk person. Vel, jeg er ikke helt god. Men det er Tom. Han er s god, at jeg av og til fr lyst til bare gi ham en god klem. Det er nesten snn at det blir litt homo-erotiske fantasier om det. Og n tipper jeg at som Tom leser akkurat dette, s rdmer han.

Jeg inns nettopp ogs at, p grunn av innledingen til denne bloggen, blir jeg sikkert ndt til ta en prat med mamma, etter hun har lest hva jeg har skrevet. Vel, la meg prve gi et slags svar. Jeg hater ikke alle mennesker, jeg kjenner knapt en hndfull, og av dem jeg kjenner er det f jeg har s sterke flelser for. Men jeg missliker ganske mye av hva mennesket har blitt, og jeg ser meg bde som part, og som tilskuer av det hele. Jeg syns for eksempel at legevitenskapen redder alt for mange liv. Paradoxet er jo at jeg ikke hadde levd i dag, om det ikke hadde vrt for den. Men jeg lever n en gang, og er ndt til forholde meg til suppen av en menneskeslekt, enten jeg vil det eller ikke. Men hvorfor skal vi p dd og liv la svake syke barn f vokse opp, for s la dem sloss med et sosialvesen som knapt har vilje eller lyst til gi dem et nogen lunde godt liv? Spr du meg, s hadde de like gjerne kunne ftt en verdig slutt tidlig.

Jeg liker tanken p bryte ned miljet mennesket lever i, s jorden kan slippe slite med oss. Jeg er sterkt imot enhver form for miljvern. Kildesortering er tull plegge folk flest. Vil noen kildesortere, s la de spessielt intresserte ta seg av den biten. Jeg gjr det ikke!

Jeg tror jeg m bare slutte her, fr jeg tar helt av. Og skjer det, har jeg atter en svnls natt foran meg. Og det er grenser for hvor mange ganger jeg klarer runke for f sove.

PS. Jeg har tenkt starte opp igjen p Cipralex [lykkepille].

Ingen er fredet

Jeg har blitt bedt om fjerne en blogg... Jeg kommer ikke til gjre det. Det fr i sfall redaksjonen ta ansvar for. Men jeg tar knapt nok hensyn ti meg selv ved skrive denne bloggen. Jeg har allerede, og kommer nok antagelig igjen til utlever ganske personlige ting ved meg selv. Det er ikke slik at jeg sitter meg ned og tenker; - Hva skal jeg utlever av meg selv i dag? Men mer det at jeg sitter meg ned ved PCen og har gjerne en tanke om noe jeg nettopp har lest, eller opplevd eller tenkt. Og fr jeg det over meg, s skriver jeg det ned, slik det mtte komme ut etterverdt som jeg skriver.

Jeg har ikke srlig mye til overs for menneskeheten. S er du da en kandidat, som fremmer menneskets dumhet, og hjelper til i din egen utryddelse, til og med p en spektakulr mte, som gjr livet mitt litt mer verdt leve. S kan du komme til bli omtalt her!

S, som en advarsel til alle dere som har tenkt gjre noe skikkelig teit noe; Jeg kan komme til skrive om akkurat DEG! Og se det for deg, hvordan dine foresatte vil da sitter der helt p grten, og lese denne onde manns tanker, som han publiserer rett p nett.

Jeg skal derimot se om jeg kanskje kan forkle min forakt litt bedre.

Ha en fin tirsdag.

Sorry

- The fact that people are poor or discriminated against doesn't necessarily endow them with any special qualities of justice, nobility, charity or compassion. Saul Alinsky

S da har jeg begynt slette enkelte kommentarer. Og det er de som linker til kommerse sider.

N tar jeg helg, s kos dere med denne s lenge...

Dette er ikke noe som pvirker livet mitt, mer enn at jeg trakk p smilebndet.


Til jopi

- He who makes himself a beast, gets rid of the pain of being a man. Dr. Johnson

Det hender jeg sitter meg ned, og scroller gjennom bloggen, for se om det har kommet noen kommentarer p tidligere blogger.

Jeg vet ikke helt hva det er jopi peker p. Om det er panikken som slo meg, eller om det er noen av de andre postene.

At jeg har et patetisk liv, skal jeg til dels vre enig i. Men i tillegg mener jeg g at menneskeheten som helhet, er ganske patetisk. Vi er blandt annet sykelig opptatt av re. Dette at vi ikke skal tape ansikt. Og det frer stadig til problemer.

Se bare p debatten som gr n, om lftet av Mulla Krekar. Det er en hendelse som egentlig bare burde bli forbigtt i stillhet. Men i stedet raser den sinte lille Mulla over at en kvinne kunne vre s frekk som ta i ham.

Jeg har ikke mer re igjen, og det gjr meg kanskje patetisk i seg selv. Men samtidig gjr det meg ganske ufarlig. Blandt annet ved skrive p dette stedet, om akkurat det jeg skriver om, s lar jeg andre f si sin direkte mening om meg, og det jeg skriver. Jeg kan ikke p grunn av deres meninger g til personlig vendetta mot dem.

Jeg velger gjre mine angrep verbalt. Jeg har til tider lyst gjre dem fysisk. Som for eksempel halshugge Finn Jarle Sle. En mann jeg forakter. Men jeg har innsett at det ville i mange miljer gjort ham til martyr, noe han overhodet ikke fortjener.

At jeg er en syk mann, som jopi pstr, skal jeg ikke krangle p. Joda - jeg er p mange mter det. Men det er da ingen grunn til ikke prve spre min demente tilstand ut til s mange som mulig. S, jopi, jeg m nok skuffe deg. Datamaskinen forblir p. Og jeg kommer til forsette spy min edder og galle ut til alle som gidder  lese.

Men, som en liten bonus, jopi, s skal jeg ta meg en aldri s liten pause fra skrivingen. Jeg skal nemmelig til psykolog, og rundt den tiden, s pleier jeg skrive lite. Det har vrt slik, helt siden jeg begynte med den terapi, og det kommer til vre slik denne gangen og.

S, jopi - ha en fortreffelig, og mentalt frisk dag...

Jeg bare elsker det...

Jeg bare elsker sidesprangene den gode Doctor tar i sin sportspalte. Denne mtte jeg bare klippe ut, og ta med i bloggen:




Things are getting weirder and weirder in this country. I tried to call my friend Monk in Chicago last night to warn him about the coming pestilence of root-sucking beetles, but I somehow got connected to a guard station at the Illinois State Prison and found myself talking to a stern-voiced woman who said I sounded crazy and warned me never to call this number again or she would have me arrested.

 

"Nonsense," I said.

 

"I have your number right here in front of me on the screen," she replied. "What kind of fool are you to be calling a state correctional facility at this time of night and runnin' your mouth at me like a pervert?"

 

I was shocked and said nothing for a long moment. And neither did she. Somewhere on her end of the line, I thought I heard a bell ringing, and then a babble of angry voices. But I couldn't be sure.

 

"Pervert?" I wondered. Is Monk's daughter calling me a pervert? My brain was spinning frantically and I felt my natural confidence oozing away. So I hung up the phone and lit a short Davidoff cigar. Then I quickly punched redial.

 

"It's you again," said a voice so menacing that I felt my blood run cold. "Tell me your name again, dumbo. This is the end of the line for your crazy ass."

 

I told her meekly, expecting a knock on the door. Then I heard her giggling.

 

"I can't believe it," she shrieked. "Is it really Hunter S. Thompson, the famous sportswriter? Oh my God. I'm swooning. You're my hero! I read everything you write. How can I meet you?"

 

What? Meet me? At the Illinois State Prison? Am I having an acid flashback? Who is this woman? Is my phone cutting out again? Who else is on my line that I don't know about? The police? John Ashcroft? Kobe Bryant? J. Edgar Hoover? Is this really the end? Where is Bob Dylan when I need him tonight?

 

"Sorry," I said. "Wrong number. You're scaring me."



N er jeg snart ferdig med Hell's Angles, og gjr meg klar for The Curse of Lono.

Har noen en slange?

Utrolig masse katter har det blitt etterhvert. Hvis noen skulle ha en slange, s har vi levende mat. Forleden dag ble det fdt 5. Det kommer fler.

Hvis ikke, fr jeg ta dem med haglen. Men da fr jeg vel dyrevernerne p nakken. Og den er nedtynget nok fra fr...


Huff s leit...

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=225993

S nrt jeg kommer

Jeg har stadig prvd beskrive en tilstand jeg sitter her med. Den stadig nervse sitringen som sitter i kroppen. Hver gang jeg prver, finner jeg at det ikke finnes ord i mitt vokabular, som kan gi en korrekt framstilling. Det er kanskje slik det vil vre for en uten arm, og beskrive fantom-smerter.

 

Har du noen gang flt det som om du bare dr, sakte men sikkert, og du skulle nske at prossesen kunne bare speede opp, s du kan bli ferdig med det? Eller hatt smerter i kroppen, p steder som er ubeskrivelig, og nr du sitter hos legen, er det umulig for deg og si hvor det gjr vondt? Du finner ikke ord, eller mter beskrive det p.

 

S der sitter men tilbake, som en evneveik idiot. Og det eneste resultatet er at du blir sliten. Veldig sliten. Du legger deg ned. Hjernen jobber overtid med fortelle deg noe, men du klarer ikke gripe fatt i noe som helst av det. Og det eneste du etterhvert klarer, er sove.

 

Folk spr deg hvordan det gr med deg, og du svarer; S som s. Det kunne gtt bedre. Og de spr hva du mener, og du kommer i samme dilemma igjen. Du fr skryt, fordi du er s pen og rlig. Men i virkeligheten har du ikke fortalt noe som helst. Hver celle i kroppen roper ut at noe er galt, og det manifesterer seg i en ubeskrivelig smerte.

 

Du ender opp med bare irritere deg over alle mulige trivialiteter, som krig, overgrep, religise overtramp, politiske overtramp, og andre ting som ligger s langt borte fra din egen virkelighet som overhodet mulig. Alt dette for f fokuset p noe. Men det hjelper bare s lenge.

 

Det er den beste beskrivelsen jeg klarer gi n...


Om grafsing og slikt

Sandycowgirl skriver om gutter som klyper jenter i baken, og tror de kan oppn noe med det.

Men nr man frst som gutt har ndd fram, med sine tiilnrmelser til det motsatte kjnn, og man ligger der i sengen, den o'store galoppen er ferdig, og alt mannen egentlig vil er sove, men jenten vil ha mer, mer, MER. S er dere pinnad ikke mye bedre enn oss gutta.

Der ligger vi, med dynen godt over oss, ynene halvt igjen, drmmende, svevende. Plutselig merker vi bevegelse mellom bena. Det er ikke noe vi selv gjr, for pikken ligger slapp, og utslitt. Men, etter ha pnet ynene, ser vi vr sengepartner med et sutlent blikk, river dynen til siden.
- Kom igjen, opp og st.
Og der kommer vr stooore svakhet til syne. Vi er komplett ute av stand til si NEI, til dere av det vakre kjnn. Det eneste protestmiddelet vi har, er begynne tenke p hva men skal ha til middag i morgen, s vi ingen reisning fr.

S var det sagt. Vet ikke helt om jeg egentlig vil oppn noen endring med dette. Men det er n sagt. For alt jeg vet, er jeg kanskje den eneste mannen som opplever slikt...?

I avhr

Den halvfete mannen, p den andre siden av skrivebordet, s p meg over brillekanten, fr han slengte blikket ned p en bunke dokumenter p skrivebordet.
- Jan Hansen? spurte han, og s opp igjen p meg.
- Speaking, svarte jeg.
- Jeg ser det ligger en anmeldelse her mot deg, fra forsvarsdepartementet. Deres pstand er at du ikke har mtt opp p reveljen en eneste gang. Kan du forklare hvorfor?
- Det m jo vre fordi det er tilfelle, svarte jeg, med et lett hnlig glis.


Jeg s underleppen hans begynte dirre, der han satt og prvde vre profesjonell. Antagelig hadde han lyst hoppe over skrivebordet, og gjre ende p meg, der og da. Jeg har sett typen ofte fr. Han var av den type politimenn som mener du bare er verdt noe, om du hele tiden gjr som du fr beskjed om. Jeg har aldri vrt av den typen. Ikke det at jeg skal trosse ordre bare p trass, men de br ha et snev av fornuft i seg, for at jeg i det hele tatt skal ta dem litt serist.


- Er du klar over hvor alvorlig dette er? spurte han meg.
- Alvorlig? Hva mener du alvorlig? Er det s alvorlig at rikets sikkerhet str p spill? spurte jeg tilbake, forsatt med et snev av hn i stemmen.
- Drop den der eplekjekke holdningen der, gutt. Du har komme med en forklaring, eller ser det mrkt ut for deg.
- Jeg har ikke mtt opp, fordi jeg har sendt dem et brev, hvor jeg nekter gjennomfre militrtjeneste, sa jeg til ham.
- , nr sendte du dette?
- Dagen fr jeg skulle mtt opp til frstegangstjeneste, svarte jeg.
- Hvorfor ikke fr?
- Fordi jeg ikke trengte.
Han bladde litt i papirer, og s opp p meg, med gjevne mellomrom. Jeg s en kopi av brevet jeg hadde sendt, kom fram.
- Er det dette brevet? spurte han.
- Vel, sa jeg, det der er nok en kopi. Men innholdet er nok det samme.


Han leste gjennom.


- Hvordan kan du nekte militrtjeneste, sr du har bretilatelse p vpen? spurte han meg, triumferende.
- Vel, sa jeg, det er en vesensforskjell p skyte dyr eller blink, og det bli opplrt i skyte folk.
Han begynte bli rd i fjeset. - Og, forsatte jeg, skal jeg frst drepe noen, noe jeg ser p som en ganske alvorlig ting gjre, s ser jeg helst at det er personlig, og ikke politisk.
- S du er ikke pasifist, alts? lurte han.
- Det vet jeg ikke, sa jeg, jeg har aldri vrt i en situasjon som har latt meg finne ut av det. Noe jeg er ganske glad for.
- Er du motstander av NATO, da? lurte han.
- Jeg er iallefall ikke tilhenger. For en s stor organisajon kan umulig ivareta mine interesser.
- P hvilket grunnlag nekter du militret, da?
- P et ikkevoldelig.
- Men du er jo ikke pasifist!?
- Det har jeg ikke sagt. Det jeg har sagt er at jeg ikke vet. Men jeg ser ikke ikke p vold som en mte lse problemer p. Heller skape nye.


Og slik forsatte det en god stund. En uke senere fikk jeg brev fra politiet, som kunne fortelle meg at anmeldelsen mot meg var blitt henlagt, og at min sknad om siviltjeneste var blitt innvilget. Noen r senere, fant jeg meg selv i Molde, p vei mot landsvikerleiren; Hustad.


Life goes on...

Jeg tror ikke Ann har s veldig mye med min nvrende tilstand gjre. Det er mer et minne som kom. Det har vrt andre jenter etter den gang. Men jeg har alltid vegret meg for forelske meg. Den smerten det er nr et forhold tar slutt, nsker jeg ikke oppleve p nytt.

Jeg har lyet til de jenter jeg siden har vrt sammen med, og sagt jeg har vrt forelsket i dem. Noe mtte jeg jo si. si jeg ikke har vrt forelsket er ikke helt sant. Men de jeg har vrt forelsket i, har jeg bevisst holdt en avstand til, for ikke dumme meg ut.

Men, selv om jeg ikke har vrt forelsket i dem jeg var sammen med, s har jeg blitt svrt glad i dem. Men det har ikke vrt nok for meg. Selv om de senere brudd har gtt inn p meg, s har det mer vrt som et blaff.

Ann

P TVen gr Fakta p Lrdag. Det handler om han der finmarkingen, som lagde Heftig og Begeistret. En film som handlet om et mannskor fra Berlevg, Finmark. Jeg tror iallefall det, men jeg har ikke sett den. Og etter jeg s ham p TV, da han skjelte ut oss fra sr, for at vi ikke gikk og s siste filmen hans, fikk jeg ikke lyst se noen av filmene hans.


Men likevel vkner det noe i meg. Jeg var nemmelig en gang sammen med en jente fra Berlevg. Hun heter Ann, og er en eksplosiv jente. Det er f som kan mle seg med hennes temprament. Jeg elsket henne, men jeg fikk ikke si det til henne. For hun kunne ikke si det tilbake. Det knuste meg, men jeg elsket henne forsatt. S ble det slutt mellom oss, og jeg ble bitter. Jeg ble bitter p mine venner. Jeg ble bitter p alle jeg s henne sammen med. Og jeg ble bitter p meg selv. Men aldri p henne.

Jeg begynte drikke mye. Fant de bruneste pubene Bergen har by p; Brs Caf, Skipperstuen, Trappen Pub, og Bus Stop p Nestun. Jeg prvde bli dypsindig, og leste Charles Bukowski. Det gjorde meg ikke smartere, og heller ei mindre patetisk.


Det er rart hvordan minnene dukker opp underveis som jeg skriver n. Jeg har ikke tenkt p det p mange r, og en filmskaper fra nord, fr alt igang.


Jeg tror ikke jeg har elsken noen, siden Ann. Jeg elsker henne ikke lenger n. Men jeg kunne godt tenke meg prate med henne. Hun var den siste jeg var sammen med, som virkelig gjorde meg lykkelig. For ikke snakke om hvor ulykkelig jeg ble da hun etter pskeferien, da jeg mtte henne utenfor teateret i Bergen, og hun spurte om ikke vi skulle g en tur, noe vi gjorde, og hun slo opp. Jeg fikk ingen forklaring, og jeg skjnte lite.  Da var vi kommet til Gartnergaten, like ved Kalmargrden. Dengang s jeg symbolikk i slikt. Jeg var nylig utdannet gartner, og hun gjorde det slutt i den gaten. Det regnet, og jeg trkket gjennom Bergens gater, alene, hele natten. Klokken ni neste morgen, pnet Brs Caf, og jeg drakk meg full.


I disse Jackass-tider...

Ikke bare gutter gjr stunts.


En het dame er det og, denne vakre danske ungtsen, med den 'dejlige rv'.

For de som enn ikke har skjnt det...

Ja, jeg hater George W. Bush. Og det burde du og! Drep den mannen!

Jeg hater mten verden blir styrt. Det burde du og!

Jeg hater at penger skal avgjre om folk skal leve eller d. Det burde du og!


TENK!


Endring?

Hva vil skje med en blogg som denne, etter at det er blitt kjent at den faktisk fr oppmerksomhet, og omtale?

Jeg er ikke sikker selv...

Velferd i fare

I morgen er det 1. Mai, og det er som kanskje de opplyste av dere vet, arbeidernes internasjonale dag, og ikke bare en fridag.

I Mo i Rana skal det for frste gang ikke arrangeres 1. mai-tog, noe som er ganske skremmende, med tanke p at det er en av de mest venstrevridde kommuner i landet.

Men det er visst en trend i tiden. Sosialdemokratiet har fungert for godt, og innbyggerne har begynt ta velferdsstaten for gitt. Dette vises av FrPs stadige vekst. Folk er for dumme til skjnne at populismepolitikk er skadelig for samfunnet, generelt. For hva mener FrP for eksempel om EU? La oss se... Hva mener folket? spr gjerne da FrP, som som meg ikke er i stand til ta egne avgjrelser. Et slikt parti vil aldri st mot vinden, for da taper de kanskje velgere. Krf, er nesten inne p samme spor, men heldigvis har de tullinger som Kre Kristiansen, til bremse den trenden litt.

FrP har ogs gjort 1. mai til sin dag. De er jo et folkelig parti, og 1. mai er jo folkets dag.

Men se hva som skjer, med for eksempel sykelnnsordingen; med Hyre og FrP i spissen, blir den stadig oppspist. I tillegg er det stor enighet om at midlertidige ansettelse er en god ting. Ja, det er nok det for redusere lnnsutgiftene til bedriftene. Men Jeg tror de vil tape p det, i det lange lp. Arbeidsmoralen svekkes, og folk fler mindre lojalitet mot arbeidsplassen.

Men jeg br gjerne ikke prate. Jeg har jo ei moral...

Fly high, sink low...

Jeg har tatt noen timer og tenkt litt, og har i tillegg snakket med en del folk, og har bestemt meg for forsette skrive. Jeg m innrmme at jeg fikk litt panikk, sa jeg skjnte at det ikke bare var de som kommenterte bloggene mine her, som leste dem. Og etter ha sett oppgaven til dem som skal ta for seg bloggfenomenet, fikk jeg enda mer ro.

Men nedturen, om jeg kan kalle det det, forsetter. Jeg har forsatt problemer med forholde meg til tid og tidsfrister. I morgen gr nok en tidsfrist ut, og jeg ser at jeg ikke kommer til overholde den. Det gjelder dokumentasjon p mitt sykefravr p jobben. Etter en telefonsamtale med sjefen for vel en uke siden, fikk jeg hre at det i lpet av April mtte skaffes dokumetasjon, ellers sto min stilling i fare. Jeg prvde ringe legen min, like etter at jeg hadde snakket med henne, men kom bare til en telefonsvarer. Jeg ringte aldri igjen. Jeg ble mer opptatt av hva som skjedde langt fra Norges grenser.

Men om jeg mister jobben, s klarer jeg ikke engasjere meg i det. Det er bare en ting som skjer. Fordelen er at da trenger jeg ikke lenger ha drlig samvittighet for hva som skjer p den kanten.

Men jeg fikk levert selvangivelsen (jeg m atter ppeke at jeg ser p ordet; selvangivelse, som svrt ironisk) igr. S da slipper jeg atter et r med straffeskatt. Men om det hadde kommet, s hadde det vel ikke gjort meg noe det heller, siden jeg gr fattigdom raskt i mte. Kanskje jeg skal rmme til skogs, hvor jeg slipper forholde meg til det jaget jeg opplever ellers.

Men kjenner jeg meg rett, s blir det vel ikke noe av det heller, siden jeg er totalt ute av stand til ta en beslutning.

Live long and prosper

Hjelp, jeg blir overvket og analysert

Noen driver flger med p hva som skjer her p bloggen. Jeg skulle titte gjennom mailboksen, hvor det l en mail fra en annen blogger her p sprayblogg, som kunne si hun hadde linket bloggen min. Nysgjerrigheten vknet naturligvis i meg. Det frste jeg kommer over er dette. Panikken sitter n s langt ute i fingertuppene, at jeg ikke vet om jeg treffer tastene her.

Joda, jeg leser gjennom, og finner ut at bloggen min er omtalt flere steder. Hvorfor i svarteste granskauen skulle jeg starte med denne greien her? Og g ut med fullt navn og greier..? Men det stopper ikke her. Neida, forfatteren i denne bloggen, henviser til en annen, som antagelig startet hele denne forflgelsen.

En ting er iallefall sikkert. Gatene i Bergen, eller andre steder for den saks skyld, er ikke lenger trygg g p.

Kanskje det er p tide slutte blogge? Jeg vet ikke helt. Det fles jo ganske godt, nr jeg har tmt mine tanker ut p nettet, men at det skulle g s langt, hadde jeg aldri forutsett.

Tror jeg m ta en tur i den bermte tenkeboksen.

Kanskje farvel...

Dde menn synger...

Jeg vkner opp midt p natta, med hjertet langt oppi halsen. Jeg svetter i nakken, og har noia langt inni tarmen. Jeg tenner p lyset, og lurer p hva jeg er redd for. Jeg fler meg som en forbryter, som sakte og sikkert blir sirklet inn. Eller var det en drm? Vi fr hpe det. Det var bare en drm! Vi fr vente, og se.

Jeg kan kjenne det meste av det jeg putta i meg i gr. Men jeg har litt problemer, med hvem, og hvor, og nr. Madrassen ved siden av meg er tom. Nok en grunn til gruble, men min hjerne er en langsom ting. Eller var det en drm? La oss hpe det. Kanskje var det en drm? Vi fr vente og se.

Ja, ikke vet jeg, men jeg har heldigvis medisin. I form av en mornings, og en btte med hjemmebrent vin. Det ringer p dra, s jeg skvetter s jeg sler. Men det er bare Goggen, og Goggen har ingenting p meg. Det var bare en drm! La oss hpe det. Var det bare en drm? Vi fr vente og se.

Og s kommer trikke, og alt er ved det normale. Jeg slipper og st opp, jeg er blant de geniale. Og Goggen har gtt sin vei, for jakte p andre ting. Jeg legger her god og full, med en hjerne som ikke duger, til tenke...

Jokke visste sette ord p den flelsen man kan ha, nr man vkner i panikk...

En annen blogg, et annet sted, en annen tid...

Denne bloggen str i kommentarene her...

Atter takk for lnet, sandycowgirl.

N gr jeg og legger meg.

En hyllest til dde idioter i mumiedrakt

Det er for faen ingen tragedie at Vegard Selmer (18) ble drept etter at han la seg ut i veien, for s bli pkjrt av en 24 r gammel mann. Tragedien ligger i hvertfall ikke i hans dd, den ligger i sfall i de psykiske lidelser som ble pfrt den stakkers sjfr. Det at en idiot dr, kommer jo menneskeheten til gode. De burde bare finne bedre mter d p, s ingen av de andre skal lide av deres dd.

Men p den annen side, s er jo sjfrens tragedie et spytt i havet, i forhold til den enorme underholdningsverdien det har, nr nyhetene kan melde om en mann i mumiedrakt bli pkjrt og drept. Jeg innrmmer det; Jeg lo!

S, en oppfordring til alle dere idioter som vurderer gjre noe lignende; Ta p dere mumiedrakt, og hopp heller utfor et stup, eller spidd dere p staur eller hva som helst. Ikke angrip hjulopphenget p uskyldige biler!

Yeah...

Ho ho ho, the doc is back.

Jeg kom i min lesing av HSTs spalte til se litt rundt p skjermen, og s til min store glede at det kommer en film om geniet. Og i tillegg at man p siden og stille den gode doktor sprsml. Jeg benyttet sjangsen, men i min iver glemte jeg sprsmlet, og ble heller sittende skryte av arbeidet hans. Men slik kan det g, for en stakkar fan.

Egg

Sprsmlet om hva som kom frst av hna eller egget, er slik jeg ser det, ganske uvesentlig. Svaret er penbart, og det br ikke diskuteres. Men et annet sprsml om egg er; Hva smaker egg?
Hvis vi sier at vi har smaker som st, salt, sur, og bitter, er det slettes ikke lett plassere egget i noen av dem. Mangen jeg har snakket med, har p sprsmlet svart at egg smaker salt. Men da jeg har har spurt om det har gjre med at de faktisk salter egget, s har de nikket annerkjennende. For det stemmer nok at egg passer godt sammen med salt mat, men det kan passe like godt sammen med for eksempel st mat. S hva sier du, kjre leser?

Home of the brave, land of the free

USA som i alle r har framsttt som frihetens hyborg, har etterhvert begynt endre sitt image. Det er tydelig, etter at skolen gutten som tegnet George W. Bush som djevel, faktisk fikk disiplinrstraff. Hadde gutten vrt meg, hadde jeg pinnad prvd tjene litt penger p det, ved sakske skolen. Man har da ytringsfrihet(?)  Det har tidligere ogs vrt snakk om forskjellige former for sensur p kunst, fordi enhver republikaner blir lett sttt. Hmmm... kom til tenke p det; sensuren har jo vrt der lenge. For hva med; Piss, Shit, Fuck, Cunt, Motherfucker, Cocksucker og Tits, som blir beepet hver gang de utales p amerikansk TV..?

Det gikk faktisk opp for meg hvorfor Amerika har en slik trang til stadig krige. De er jo s hrsr...

Du er jammen snill...

- Du er jammen med snill med meg, sa jeg til henne, da hun satt seg slik at hun ikke satt forann TVen. Men at det skulle bli en kjempesak av et slikt utsagn, hadde jeg aldri trodd.
Det var visst ikke grenser for hvor mange tolkninger man kunne ha p et slikt utsagn. Men, siden det var jeg som hadde sagt det, s visste jeg at det ikke l mer mening i det, enn hva som faktisk ble sagt. Hadde jeg sagt det samme til en mann, hadde nok jeg ftt til svar; Ja!, eller Nei!, eller Egentlig ikke. Men i dette tilfellet var det alts en dame som fikk hre det, og hun tok det som s mange damer tar slike meldinger; som et tegn p at noe er galt.

Jaja - ingenting var galt, og en halvtime etter jeg hadde ppekt at en mann aldri ville reagert slik p et utsagn som det, l hun atter med med hodet mellom bena p meg, og jeg tenkte; - Du er jammen snill med meg!, men jeg sa ingenting.

Forst det den som kan...

Jeg hadde en id eller ett bilde i hode; Hvor livet fremstod som en fotballstadion eller noe slikt, og strekt over den, var det masse elastiske trder. Jeg levde meg fra en side til den andre, og totalt ignorerte de trdene som jeg mtte forbi. Dette medfrte til at jeg trakk dem med meg, og de ble strammere og strammere etterhvert som jeg gikk. Etterhvert var det noen av trdene som rk, men de fleste holdt, og ble spent som strengen p en bue. S hvis jeg ikke snart finner fram en saks og klipper, s vil jeg bli skutt tilbake til utgangspunktet.

Om krig og fred og snt

- I tremble for my contry, when I reflect that God is just. Thomas Jefferson

Den grusomme mann var atter p banen, tidligere i uken, da han hadde Ariel p besk, og ga grnt lys til videre ondskap bedrevet av den forferdelige stamme.

Jeg snakker her om George W. Bush, hvor han lar Israel f sin vilje, i beholde noen av de okkuperte omrder. Videre gr hele den Amerikanske administrasjon ut og velsigner drapet p Hamas' leder. Men er det da noen i Knesset, eller i det hvite hus for den saks skyld som ser konsekvensene av hva de driver med?

Jeg m si meg enig med vr egen utenriksminister, Jan Petersen, i at man ikke br ha noen falske illusjoner om grupper som Hamas, men videre mener jeg det er viktig reflektere over hvorfor slike ekstreme grupper oppstr.

Videre ble jeg litt sjokkert da EU-parlamentet nrmest overs det tilbud som kom til Europa fra Osama bin Laden, hvor han tilbd en vpenhvile til oss her nord for Middelhavet. Vi er nemmelig ikke USA, og jeg vil ndig dmmes p lik linje med dem p andre siden av Atlanterhavet. Svikter vre ledere oss?

Tiden er moden for et oppgjr med USA og Israel. Og slik situasjonen er per idag, er det Europa som m ta et slikt skritt. Missforst meg riktig. Jeg nsker ingen verdenskrig, men det har etterhvert blitt eneste lsning p de konflikter som allerede ligger oppe i dagen. Og om da George W. Bush og hans tilhengere blir brent levende, s er det iallefall ikke jeg som feller trer. Og frst etter et slikt oppgjr kan man ta fatt p de resterende jvler.

Men det er med glede jeg n ser Spania trekker ut sine styrker fra Irak, hvor den siste tids gisseltakere har med desperasjon i sitt budskap prvd formidle at de ikke er ute etter andre enn okkupantene.

Jeg er nrmest fristet til rklere krig mot USA og Israel p egenhnd, som enkeltperson. Men det har s lite for seg.

Men det er vel lite hp i en verden, hvor folk er mer opptatt av hvem som puler David Beckham, enn at tusener blir daglig undertrykket rundt om i verden.

S jeg lukker atter ynene, og luller meg inn i mine egne tanker, om nr jeg skal atter sitte meg ned, og skrive noe som faktisk fr mitt liv i riktig retning.

God natt


The madness within...

Ingen vitnamesere her... Men det eg egentlig skulle skrive, var om Anette, eller Malkav, som jeg heller velger kalle henne. For det var den dagen, her for en god stund siden, da jeg var p en fest hos AndyPandy, og Malkav spurte om ikke jeg kunne vre med henne en tur innom jobben. Joda, selflgelig kunne jeg det, og ikke lenge etter var vi p Grand Hotel Terminus. Jeg var kleddd for fest, og hadde p meg en svart skinn bukse og piratskjorte, noe som de annsatte p GHT ikke satte srlig stor pris p. Og heller hjalp det ikke, at Malkav bare forsvant. Men jeg klarte jo prate meg ut av situasjonen, og alt ble ordnet i minnelighet. Men vre sjangser til slippe inn p Blgen & Moi er vel for alltid elliminert. Men det jeg egentlig skulle si, var GRATULERER MED DAGEN, MALKAV!

Storebror ser deg, og det gjr ogs snart lillebror...

Odd Einar Drum vil at lokalpolitikerne skal selv ta stilling til overvkingskamera, og dermed lfte en byrde fra et allerede nedtynget datatilsyn. Ved overlate et slikt ansvar til lokalpolitikken mener jeg at Justisministeren nrmest pner for hver mann vre sin nestes 'storebror'. Drums tillit til lokalpolitikerne er skremmende, syns jeg. Bare forestill deg hvordan en slik ting kan utarte seg p sikt... Her i landet, hvor Janteloven fremdeles rder, og du ikke kommer inn i et bystyre eller heradstyre, med mindre du tilhrer det allminnelige.

De lovgivende organer skriver fra seg et viktig ansvar, ved delegere dette nedover i systemet. Og i tillegg plegger lokalpolitikerne mer makt enn hva de har godt av. La Georg Apenes ta seg av den offentlige overvking, og IKKE for eksempel; Terje Sviknes - som antagelig bare ville brukt det til overvke smpikene p vei hjem fra skolen.

Hverdagslig jdehets i en forklaring p hvorfor ting tar tid

Jeg har ftt flere foresprsler om det kommer en blogg om det, eller om det. Ja, det gjr nok det, men ikke fr jeg sitter meg ned og skriver dem. S ha tlmodighet, kjre leser, Rom ble ikke bygd p en dag. Og jeg er kanskje enda mer ineffektiv en hva romerne var. De slapp i det minste slite med demokratiets byrde. Ikke det at det er srlig mye demokrati her p bloggen min, for den er min, og ingen andre sin. HAHA!

Men apropos romere, s er det jo pske og slikt, og en velvalgt tid slippe filmen The passion of the Christ. En film som har ftt jder, verden over til hoppe i taket. Og det slo meg her forleden, da Ariel Sharron, overraskende nok, ville trekke Israel delvis ut av de okkuperte omrdene. Men da sto de fundamentalistiske jdene der og truet med korsfeste ham, hvis han bare tenkte tanker som kunne tyde p barmhjertighet en gang til. Vi er Jder, og vi gir ikke med drene, var vel ropene som kunne fres utenfor Knesset den dagen. Og det pussige er, at staten Israel visstnok ikke skulle oppst fr etter Messias komme. Men mye vil ha mer, og fanden vil ha fler, som de sier.


Rettssystem og folkedom

De SAS-ansatte har ikke tillit til kronprinsessens bror, etter hans voldsdom. De nsker ham ikke tilbake p jobb, men ledelsen i flyselskapet har ingen planer om si ham opp. Og det har de vel heller ingen grunn til, om han gjr en tilfredstillende jobb.

Det var en del r tilbake, da jeg leste i BA at det var stor oppstandelse i det norske rettsvesen, etter at det ble skjent at en av lekdommerne var tidligere straffedmt. Dette kunne vi ikke ha noe av. Hvordan kunne en slik person stilles som dommer over noen andre? Vel, jeg for opp den gang, og gjr det igjen i dag, nr jeg atter tenker p saken. Jeg summet inn, via internett til BA's sumetone, et lengre innlegg om hva jeg mente om saken. Dagen etter sto det p trykk, men alle mine poenger var blitt redigert vekk, og jeg satt igjen som en tufs.

Et av mine poenger var dengang, som i dag med saken om Espen Hiby eller Hyby eller hva det n er han heter, at har du sonet din dom, s er du ferdig med saken. Men hva hjelper det, nr resten av samfunnet forsetter dmme deg gang p gang? Et annet poeng er, hvis man frst skal ha lekdommere i det norske rettsvesen, s er jo de for likemenn regne, og er det ikke da like greit at den som sitter der og dmmer faktisk er en likemann.

Ved en liten gjennomlesing av hva jeg her har skrevet, s ser jeg at jeg drar to paralelle poenger her. Men da kjre leser er det bare opp til deg tenke litt.

Til Espen

Javisst gr det treigt. Jeg ser at jeg fr litt kjeft av kikki, i den bloggen jeg skrev 8. mars. Jeg fortjener det nok. Men det er ikke s lett, sr jeg holder p eksplodere hver gang jeg tar en titt p verden. Men drit i det her, for denne bloggen er til Espen, siden han og ble spurt om sitt fargevalg, men jeg var for opphengt i datakabler og annet tull til f det med. S la meg frst nevne hvilken kontroversiell farge han ville valgt p en dildo, GRNN. Ja nettopp, grnn. Bare se det for deg, der du ligger i mrket, og venter i spenning p at noe skal skje, og der kommer det en (svidt jeg forsto det) selvlysende grnn pikk mot deg. Jeg vet jeg hadde ftt panikk. Men n er jeg kanskje litt sart. Nok om det. For her kommer det en gratulasjon til Espen og hans kone, som fdte nylig en liten datter. Hurra for dem! Og jeg har atter blitt filleonkel. S det s. Men n skal jeg skrive andre blogger, fr jeg mister tanketrden...

Om fargevalg

I en liten underskelse jeg har foretatt, svarte Tom at han ville valgt bl dildo, Svein at han ville valgt rosa, Dag ville ogs valgt rosa - noe han begrunnet med at det var en feminin farge, men ble litt betenkt da jeg minnet ham p at det faktisk var en simulert kuk, Ove ville valgt hvit, Hvard gikk for den barske svarte, og selv ville jeg gtt for krom - siden jeg da kunne speilet meg i den. Mamma ville valgt syv forskjellige - s hun kunne hatt en farge til hver ukedag. Med dette kan vi fastsl at rosa er den mest populre fargen p dildoer blandt de spurte.

Jeg sker...

... unge mennesker, uten de helt store erfaringer, som jeg kan hjernevaske, slik jeg ser det best. Dere vil f grei behandling, dog litt hundsing fra tid til annen. Ikke si noe til noen politimyndighet, er dere grei. Kontakt meg p mail...

Kvinnedagen/Sug kuk

Tilbake etter et lenger opphold. Jeg har vrt borte fra datamaskiner og har derfor ei heller skrevet noe i bloggen p en stund. Men n sitter jeg her, og nrmest koker. Det er ikke en enkel sak til min frustrasjon i dag. Det er nrmere 5-6 milliarder.
Jeg har sluttet ta lykkepiller. Jeg merker n etter en dry ukes opphold, at de har en slvende effekt p sinnet. Det skal ingenting til fo tippe meg over, og jeg finner det derfor like greit unng s mange som mulig. Ulempen med det, er at det er mine foreldre som fr merke min vrede mest. Men til tider trenger de og et skarpt blikk. Snn som i dag, da papsen var oppe og fikset p bilen. Mamsen gikk her i stuen, med min 16 mneder gamle niese p armen, og jeg sto og pratet med min nieses far p telefonen. Jeg skjnte plutselig at min mor hadde ftt beskjed fra min far at han ikke fikk ordnet bilen, for hun fikk det jeg etterhvert har begynt gjennkjenne som stress-stemme. Jeg slapp rret, og sa min mor ikke mtte stresse. Da sa hun; - Jo, jeg blir stresset. Vi har jo ikke bil. Hvordan skal vi f levert NN? (jeg lar vre gi ut min nieses navn, mitt og noen andre sitt fr holde)
Jeg la p telefonen, og mtte bare forlate stuen. Hva faen har vi blitt? tenkte jeg, og gikk opp p rommet og la meg ned. Det er en forbanna bil. For alt jeg bryr meg, kan vi bare brenne alle biler, eller sende dem i havet. At s mange ting som vi egentlig ikke trenger, skal f styre livet vrt?!

Og det er bare en liten ting, som s vidt hever tempen i hodet mitt med kanskje en halv grad.

Men jeg har bestemt meg, da. Jeg skal aldri mer flge en regel bare fordi det er en regel. Jeg skal enkelt greit gjre det jeg fler er det rette gjre. Regler og lover, og alt annet vi forholder oss til, er bare stengsler for vr natur. Og det er et overgrep mot oss selv la oss undertrykke p den mten.

Men jeg ser jo ogs at min gi faen-holdning til alle de ting jeg omgir eg med i det daglige stadig drar meg nrmere og nrmere avgrunnen. Jeg str kanskje tilogmed i fare for miste jobben, og det bryr meg ikke det dyt. Til helvete med den.

Men det vrste av alt, er at jeg har oppdaget hvorfor jeg gjr som jeg gjr. Det er den utrolige meningslshet i tingenes tilstand som bare tar fra emg lysten til gjre noe som helst.

Jeg har skrevet en del om selvmord her i bloggen, og noen har kanskje tenkt seg meg som en som kommer til ta sitt eget liv. Men tro meg - det er langt strre sannsynlighet for at jeg dreper noen andre, fremfor meg selv. Det er jo ikke meg jeg forakter. Mer hele den suppen jeg lever i.

Ja, s var det det. 8. mars og greier. Kvinnedag. Da m jeg bare f sagt det. Kvinner er noen underlige skapninger. De har et helt annet sett med yne, enn hva menn har. Og de har skapt seg en likestillingskamp, hvor ingen burde vre. Det eneste kvinnekampen bidrar til, er mer undertykking. Ikke ndvendigvis av andre, men av kvinnen selv. Det vi alle hadde tjent mest p, var om bde damer og menn, s at kvinner og menn er forskjellig.
Jeg liker damer, men da i hovedsak p helt seksuell mte. Hva skal jeg ellers med dem? Det eneste man virkelig kan forvente er at de vil ha deg til gjre en hel del med uviktige ting, som flytte rundt om kring p ting, noen kaller det rydding...

Jaja, n gidd jeg ikke skrive mer her. Ikke n iallefall. Kanskje litt usammenhengende, og drlig gramatikk. Men det driter jeg i.

Fatalismen

Jeg har levd hver dag som om den er min siste, og jeg gjr det forsatt.

NRA - Norsk Rifle Allianse?

Are Fosjord og Norsk Vpeneierforbund (NV) saksker staten, i et forsk p f endret ordlyden i Vpenlovens 27a, fordi de mener den er grunnlovsstridig etter Grunnlovens 102, melder Romerikets Blad.

Men hva er det her Are Fosjord og NV nsker? Er det en total fri flyt av vpen, hvor det ikke finnes noe som helst form for kontroll av disse? Er det amerikanske tilstander de nsker? Planlegger de bli norges svar p NRA?

Joda, jeg kan skjnne at de ikke vil ha hjemmebesk av politiet. Men iflge lovverket, skal da dette skje etter avtale med vpeninnehaver. Og det er strengt tatt for fellesskapets beste det er spass streng vpenkontroll her til lands.

Det er alt for mange etter min mening, som kommer til skade, ved bruk av vpen i hjemmet her til lands. Jeg viser her ikke til noe statistikk, fordi noe slikt er totalt uvesentlig. En er en for mange.

Jeg hper bare at ikke Are Fosjord og NV fr endret loven slik at politiet kun kan ha kontroll med vpen som innehas av kriminelle. Med mindre man da kan si at alle som bryter en lov, er da kriminell. For da er vi vel alle kriminelle i strre eller mindre grad. Og politiet kan da komme hjem til oss alle.

Fredag kveld i Februar 2004

Jeg har ofte lurt p om en av de sunneste ting jeg kunne gjort, er la galskapen i sinnet mitt bare f fritt spillerom. Rett og slett bli gal. Men hva er da galskap? Verden virker jo tidvis noks gal i seg selv...

Jeg tenker noen r tilbake, kanskje 5 - 6 r, jeg er ikke helt sikker p tidsaspektet, siden tid for meg virker som en flytende suppe, og jeg ikke alltid klarer knytte hendelser opp mot en bestemt dato. Jeg satt p toget fra Bergen til Voss. Noe som forlengst er glemt hadde hendt like fr jeg dro fra Bergen, men det var en hendelse som gjorde at jeg hadde lyst slippe alt, og la noen andre overta. Jeg hadde p det tidspunkt gjort meg kjent med autisme. Hva om jeg lot mine autisiske trekk bare overta min adferd fullstendig. Ville min verden da blitt bedre eller verre. Nr jeg ser idag hvilke kr personer med autisme lever under, tipper jeg at min tilvrelse hadde p mange mter blitt verre. Men hadde hele tilvrelsen blitt verre? Jeg kunne jo tilpasset meg ganske mye.

N er jeg litt tilbake til tanken om slippe galskapen ls igjen. Men det er ikke autisme mine tanker dreier seg om lenger. Det er en annen galskap som str for dren. Det er en mye farligere galskap det her er snakk om. En som kan sette andre mennesker i fare. Det gr veldig mye ut p leve ut mine mrkeste fantasier.
Men for at det da skulle virkelig vre galskap mtte min galskap vre uvilkrlig og uberegnelig. Og jeg tviler p at jeg hadde vrt i stand til noe slikt. Jeg hadde nok vrt mlrettet, og bevisst hvem jeg rammet med min galskap. Og er det da galskap?

Som du sikkert skjnner, kjre leser, er jeg p randen av noe annet, enn det mennesket jeg har fungert som, s langt i mitt liv. Store deler av meg har bare lyst slippe helt fri fra alle de bnd samfunnet, samvittigheten og den opplrte etikken legger p meg. Samtidig som store deler av meg har lyst og slippe ls det dyriske i meg.

En vennine av meg spurte meg nylig om jeg hadde tenkt ta livet av meg. Jeg svarte at tanken slo meg fra tid til annen, men at jeg forsatt ikke hadde tatt noen klar avgjrelse i det sprsmlet. Noen dager siden, diskuterte jeg boken En flyktning krysser sitt spor av Aksel Sandemose, med min far. Jeg har lest den mange ganger. Under diskusjonen kom jeg til sitte bla litt i boken, og kom over et avsnitt hvor sprsmlet om selvmord ble tatt opp. Jeg har selv skrevet om selvmord her p bloggen, og jeg sa meg der enig med Tom i at selvmord er feigt. Men etter et lite studie av mitt eget sinn, og litt lesing i boken til gamle Sandemose, kom jeg fram til noe nytt. Om sprsmlet om selvmord er feigt eller modig, er totalt uvesentlig. Mennesket er alltid feigt, og vil oftest ta det valg som krever minst mot! Japanerne, som begikk ritulelt selvmord, gjorde vel dette for at motet sviktet, i forhold til leve med skammen(?)

--------

Skuffelsen min over menneskeheten er for tiden stor, og jeg skammer meg nrmest over vre av arten.

En dag i forige uke, kom det fram at mine foreldre etter snart 40 r ekteskap, vurderer skilsmisse. Man kan lett sprre seg om det knytte nre bnd til andre mennesker i det hele tatt kan fre med seg noe godt i lengden...
Jeg har gjennom 30 r vrt en del av denne familien, og kan sies kjenne mine foreldre temmelig godt. Jeg ser konflikten mellom dem, og vet instinktivt hvor problemet ligger dem i mellom. Det er ikke mitt hovedproblem. Derimot er mitt hovedproblem i denne striden at jeg ingen siden br ta. Selv om jeg gjerne ser rett og galt ut ifra mitt eget ststed. Hadde det ikke vrt mine foreldre, hadde jeg uten blunke sympatisert med den ene av dem.
Ved nevne dette her, risikerer jeg f negative reaksjoner fra min nrmeste familie. Det er en byrde jeg er villig til leve med. Bloggen handler om livet mitt, og familien er ogs en del av livet mitt.

--------

Tanken p en annen tilvrelse er fristende. Men jeg ser ikke helt hva det skulle vre. En mulighet hadde vrt kutte alle bnd med det eksisterende, og legge ut p flukt. Som Espen Arnakke i den tidligere nevnte bok, vre den flyktning som p et senere tidspunkt kan med stor ro se tilbake, og gjre et oppgjr med seg selv og sitt liv. Men er gresset grnner p den andre siden? Jeg tviler sterkt p det.

--------

Klokken er etterhvert blitt mange, og jeg tror jeg skal sove litt n. Kanskje dagen i morgen bringer med seg gode nyheter? Kanskje dagen i morgen kan tillate meg reise meg atter en gang som et menneske med mot til leve? Kanskje dagen i morgen gir meg hp? Men dagen i dag er i dag, og dette er mitt liv...


KrF - Kristelig fisleparti

Har Kristelig Folkeparti lenger en rolle i norsk politikk? Krf har ved de siste stortingsvalg havnet i regjering. Ikke fordi partiet har noe overveldende flertall i Stortinget, men fordi de har havnet i vippepossisjon - som da har gitt dem en mulighet til velge side, for s havne i regjering.

Og n har det nettopp vrt lederskifte i partiet. Landsheksa Haugland gikk av til fordel for mrkemannen Hybrten. Men hvem er denne Hybrten egentlig? Han er iallefall ikke en politiker med noe som helst troverdighet. S hva gjr han da i partilederstolen?

Han har n gitt homofile tilgang til tillitsverv i partiet. P hvilket kan han, med et kristent verdisyn gjre noe slikt? "En mann skal ikke ligge med en mann, slik han ligger med en kvinne. Det er styggedom", str det i 3. Mosebok, et eller annet kapittel, et eller annet vers.

At mange i KrF er kuksugere uansett kjnn, tviler jeg ikke et sekund p. Men de br jo ha en klar politikk utad, i det minste.

At lederen ikke vger uttale seg i sprsmlet om homofile i Misjonsforbundet er ogs ganske betenkelig.

Det er p tide at kristenfundamentalistene mister den politiske makten de har urettmessig ftt.


Aaaarrrgghhh....

Tiden har gtt, og morderen i meg har tatt kvelden. Og om ikke s veldig lenge, skal jeg gjre det samme. I morgen er det min tredje time hos psykolog. Kanskje dette blir dagen jeg virkelig skal begynne ta tak i de virkelige problemene. Men desto mer jeg observerer av verden, desto mer blir jeg sikker p at det ikke er jeg som er gal, men alle andre. S min terapi gr da kanskje mer ut p det takle den gale verden jeg er plassert mitt oppi.

S nettopp brennpunkt p NRK1, hvor det ble tatt opp fedmeproblemene i verden, som har passert sultproblemene. Det er ganske fantastisk. Og det hele takket vre de feite amerikanerne, som vil ha oss til putte i oss mest mulig sukker. Og vi flger etter, som sauer.

Vel, jeg skal slutte forvente mye av menneskeheten. Og dere medmennesker kan bare slutte forvente dere noe som helst av meg. Jeg gir dere opp! Svin hele gjengen.
Kan ikke noen bare sette i gang en global terroraksjon, som kan utslette oss alle, s planeten - universet - multiverset, kan slippe lide av oss freskaller.

Piss 'n love 'n shit.

Jeg holdt en gang p bli en drapsmann

Jeg holdt en gang p drepe et annet menneske. Intensjonen drepe var der, men tilfeldighetene ville det ikke slik.
Det er sikkert 15 r siden n, og jeg kom til tenke p det, nr jeg sitter her og ser ned p stedet det skjedde p. Damen jeg holdt p drepe har vrt dd i noen r n. Hun dde ikke av min hnd, men av alderdom og sykdom.

Jeg hadde kommet hjem fra skolen, og snnen til Haldis som hun het, hadde atter en gang bedrevet hrverk p min fars redskapsbod. Disse tingene som han bedrev hadde pgtt i lang tid. Da mamma kom hjem fra jobb, ble hun s sint nr hun hrte hva som hadde skjedd. Hun gikk ned til huset hvor Haldis og Rolf bodde, og banket p. Jeg fulgte etter. Ingen pnet, men etter en stund kunne vi hre lyder fra kjkkenet deres. Gardinen ble trukket til siden, og der stod de begge. Min mor med sinne godt inntakt, ropte at Rolf mtte komme seg ut, og rydde opp etter seg. I stedet for komme ut, begynte Haldis heller skjelle min mor ut.
Jeg kjente sinne vokse i meg. Blodet forsvant fra hodet, og jeg knt hver eneste muskel i kroppen. Da Haldis, som p dette tidspunkt sto rett innenfor kjkkenvinduet, kalte min mor for en hore, svartnet det helt for meg. Jeg hadde like fr tatt opp en stein p strrelse med en hndball fra bakken. Jeg tok lpefart, med steinen i hnden, og slo gjennom ruten, for treffe Haldis i hodet. Hun tok et steg tilbake, der hun s meg komme, og jeg bommet p hodet hennes. Hadde jeg truffet, hadde hun ddd av slaget, det er jeg sikker p. Men jeg bommet. Verden gikk rundt, og jeg gikk hjem og la meg nedp.
Hadde tilfeldighetene villet det annerledes hadde hun ikke ddd noen r senere, men den dagen, av min hnd. Hvor hadde jeg vrt i dag, om ikke tilfeldighetene hadde villet det slik? Jeg mener huske at jeg var under kriminell lavalder, men intensjonen om drepe henne var der definitivt.

Vel, rene har gtt, og jeg har enn ikke drept noe menneske. Men hvor mye skal det egentlig til, fr noen blir drapsmenn?

Noen blir nok sinte p meg her...

Snakk om tape hode...

Naturligvis...

Det er noe med morgninger som fr meg til tenke p de rareste ting.
Folk sier gjerne; - Han dde en naturlig dd... Ja, naturligvis. Hvilke andre ddsrsaker er det?
d av alderdom eller sykdom er da like naturlig som d av blodtap etter et knivstikk. Fr man et metall-prosjektil gjennoom hodet eller hjerte, er det vel mer unaturlig overleve, enn hva det er d? Om noen holder en pute over ditt ansikt, s du ikke fr puste, skal du vre en oter eller annet dyr av mrfamilien om ikke du dr av det.

Det er helst rsaken til de skader du dr av som ikke er naturlig, ikke dden i seg selv.

Jeg skal prve bevege meg bort fra disse morbide blogger etterhvert, men jeg kan intet love.

Ha en god dag, og prv holde deg i live.


Nasjonaldag for subkulturer

Fredag feiret Samene nasjonaldagen sin. En underlig ting, spr du meg. Det neste er vel at andre subkulturer fr sin egen nasjonaldag. Gotherne fr sikkert sin p Allehelgensdag. Satanistene fr 6.juni, men da bare en tim p morgenen ( s det blir mer som en nasjonaltime). Nordmenn 17. mai. Amerikanere 4. juli. Vicca p St. Hans. Militrnekterne har allerede 15. mai. Arbeiderne 1. mai og kvinnene 8. mars. Og en hel haug med andre subkulturer rundt om kring i verden.

Det eneste vissnok som skal til, er at man kler seg opp i klovnedrakter, kjrer litt snscooter, og fanger en rein eller to. Finner likesinnede, og kaller dere et folk.

Det er viktig ha en identitet, og en dag knytte den opp mot.

Tidenes dame

Jeg vet ikke hvem du er, men du fortjener en hyllest. Hadde jeg truffet deg, skulle jeg virkelg tatt deg i hnden, og gitt deg et smil.

Jeg vet ikke helt hva som fikk deg til gjre det, men vi alle er veldig glad for at den iden datt ned i hodet p deg.

Jeg snakker selflgelig om damen som ga historiens frste BLOW JOB

Du burde vre en inspirasjon til alle damer.

HURRA

Nesten der

Jeg har nettopp vknet. Drmmen jeg har hatt, er et slikt klarsyn, at det nesten er skummelt. Hadde jeg vget dele de tanker som ligger i hodet p meg n, med noen andre, hadde jeg vrt p god vei mot finne en en kur mot min galskap. Det gjr jeg da ikke.

Men jeg skal uansett prve komme litt inn p essensen i de tanker jeg har. Men for gjre det, kommer jeg til ta mange omveier og krumspring. Det er ikke godt vite hva jeg til slutt ender opp med.

Jeg blander realisme med surrealisme, og alt virker like virkelig, dog jeg vet at det meste bare foregr oppe i hodet mitt. Jeg oppdager at histoirien gjentar seg, og jeg skjnner tanken bak overmennesket, som hever seg over all moral, og ikke trenger forholde seg til rett galt. Akk; hvor jeg skulle nske at noe slikt var mulig. Kanskje det tilogmed er det. Kanksje Charles Manson hadde et poeng, da han i sin rettsak pstod at hva han hadde gjort var; - The sanest thing I've ever done.
Jeg sier dette med en viss fare for at folk skal tro jeg kommer til bli en massemorder. Jeg hper for all del, at jeg aldri kommer til det punktet, at jeg faktisk dreper noen.

Men det er heller ikke dette de frste tanker som treffer meg om morgenen er. De dreier seg om langt mer relevante ting i mitt liv. Folk som virkelig kjenner meg, kan nok sikkert ogs resonere seg fram til roten av mine problemer. Mange vil tilogmed kanskje forbinde det med rus. Dog rusen i dette tilfellet kom p banen lenge etter at de problemer jeg idag sliter med startet. Men den er nok en faktor i det hele. N har jeg gtt rusfri en stund, uten at det har noe si p de destruktive tanker som svirrer i mitt hode. Og hadde det vrt et relevant problem, hadde jeg nok ikke vget nevne det her. S langt er jeg enn ikke kommet, at jeg kan vre helt rlig med deg, kjre leser.

Ser ut til at jeg brukte for lang tid p st opp, med for mange forstyrrelser av uvesentlig art til at jeg vil komme noe videre her n, s jeg kan like gjerne slutte.
Jeg regner med at jeg fr en bedriten dag, og at en krangel kan ligge forut. Jeg har en tendens til bli ganske agressiv nr jeg har nrmet meg sannheten uten komme den helt i mte.

Atter en Jokke-hyllest

Mine klamme hender
Jeg har ingen ting tilby
Jeg har ingen spesielle fasiliteter
Tjukk i hu?e og tjukk i magan
Smekkelig feit og tynn i hret
Jeg begynner f drlige tenner
Det er ingen ting med meg som stemmer lenger
Jeg har ingen venner heller
Jeg har bare mine klamme hender

Som vil ta p deg
Som jeg tar p deg med
De vil ta p deg
De vil trekke deg ned

Og hvis vi ser bort fra mitt ytre
S har jeg ikke no? indre heller
Ingen kvaliteter som teller
Aldri til stede nr det gjelder
Jeg har ingen penger heller
Ingen ting igjen som jeg kan selge
Jeg har heller ingen venner heller
Sklei bort mellom mine klamme hender

Som vil ta p deg
Som jeg tar p deg med
De vil ta p deg
De vil trekke deg ned

De tinga som jeg har tilby
Er utrygghet og alkoholisme
Jeg er alltid klar for en rangel
Og jeg setter alltid pris p et skikkelig krangel
40 skiver og et herpa anlegg
Og en leilighet som trenger spyles
Ingen penger, ingen venner
Alt jeg har er mine klamme hender

Som vil ta p deg
Som jeg tar p deg med
De vil ta p deg
De vil trekke deg ned


En pupp til besvær

Superbowl er i gang i USA, og Janet Jackson og Justin Timberlake bretter hyre puppen ut over hele Amerika. Og n fr hun ikke vre med p Grammy Awards. Skal si amerikanerne er redd for pupper. Men hvorfor????

Whatever

Har vrt innom Ulvik Folkebibliotek, eller rettere sagt, jeg er innom Ulvik Folkebibliotek, og levert en bok, som jeg helt hadde glemt at jeg hadde lnt. 15 kroner i overtidsbetaling mtte jeg ut med. Hva annet er det jeg har glemt, som bare skaper utgifter til meg? Sikkert en hel del. kjenner jeg meg selv rett. Uff, jeg m f samlet tankene mine...

Lurer p om de har noe gode bker her jeg har lyst lese? Helt sikkert. Det er jo strenkt tatt et bibliotek. Men det heter jo Folkebibliotek, s kanskje de bare har folk til utlns? Hmm. jenten p maskinen ved siden av virker jo st. Kanskje jeg skal lne henne???

Urettferdig

Molde jazz fr erstatning, men hvorfor ikke resten av verden som m lide under hans tilstedevrelse?

Byrkratiets pris

Jeg gr kanskje litt sterkt ut i mine uttalelser, nr jeg pstr at jeg hadde ftt folk henrettet om jeg var statsleder. Det er ikke helt riktig. Jeg ville nok heller srget for at andre tok den beslutningen, siden jeg lider av konstant beslutningsvegring.

En ny dag har startet, og jeg sitter her og vet ikke helt hva jeg skal skrive. Tankene mine dreier seg rundt det jeg hrte p nyhetene, hvor Bergen Kommune vil at de som skal f erstatning etter bli misbrukt p barnehjem i Bergen oppgjennom tiden, m inn forklare seg enda en gang. Selv om Bergen Kommune har lovet dem erstatning.

Men det er vel for mye forvente at politikerne skal gjre noe enkelt, nr det kommer til pne lommeboka.

Tenk deg hvor kjipt; Du vokser opp p et barnehjem, uten noe form for trygghet, fordi de som skal vre dine omsorgspersoner er en gjeng med pedoraster, som bare nsker bruke ditt rompehull og din munn til sin egen forlystelse. rene gr, og du greier fortrenge det.
Plutselig er det en granskningskommisjon som kaller deg inn for f hre hva som faktisk foregikk i din oppvekst, og hele barndommen rippes opp igjen, og du gjennlever mentalt hele driten.
En blond dame, som er en representant for kommunen sier med trevtt blikk; - Du skal f konomisk kompensasjon, som et plaster p sret.
Men du fr vite idag at du fr det ikke. Iallefall ikke fr du atter en gang m inn forklare overfor politikerne som sitter med pengesekken, hva som skjedde - en gang til.

Men verden har jo aldri vrt srlig rettferdig...

Redde mrkemenn som vil ha penger

Om homser skal f vre med Dagfinn Hybrten i den fundamentalistiske sekten - Misjonsforbundet - gir jeg en glad faen i. Om homser stemmer KrF er de bare dum som alle andre KrF-velgere. Men nr sekter som driver med systematisk diskriminering krever statsttte, er det p tide sette foten ned.
Mrkemannen Dagfinn kan f leve i sin homofobi sammen med de andre underutviklede. Men gi de for all del  ikke penger for det. Det er religionsfrihet her i landet, og folk skal f tro det de nsker.

Hadde jeg vrt statsleder i Norge, hadde alle fanatiker-svina blitt henrettet p Lvebakken, en for hver dag. Med ny henrettelsesmetode for hver dag. Men jeg ville startet med den klassiske korsfestningen.

Tror ikke jeg fr vre med i Misjonsforeningen jeg heller, selv om jeg er hetero som bare det...


Deprisjonens vesen

Jeg sitter og skal til skrive en blogg. Men jeg kommer liksom ikke igang. Det har vrt slik en stund. Men det er ikke det at jeg ikke har tema skrive om. Det er bare det at hele livet mitt liksom har stoppet opp. Psykologen min sier jeg kan sette opp en liste over ting jeg skal f gjort. Ikke en lang liste, men en kort med enkle oppgaver. Men verst p den listen skulle det jo sttt; Skriv liste over ting du skal f gjort.
S det hele ender opp med at ingenting blir gjort, og jeg kryper tilbake til sengs.


Nobels krigspris

Vel, det har gtt treigt i det siste, og ikke mye har skjedd. Inntil i gr, da jeg satt hjemme hos mine foreldre og leste Bergensavisen. Og der ser jeg plutselig at noen er nominert til Nobels fredspris. Nysgjerrigheten vkner i meg, og jeg lar ynene gli nedover siden. De stopper opp ved to bilder, med bildetteksten Nominert! P bildene er George W. Bush og Tony Blair. Avisen detter i gulvet, og jeg blir sittende mpe en halvtimes tid, fr jeg fr summet meg, og tar opp igjen avisen. Jeg leser... Jo, det stemmer begge statslederne er nominert til Nobels fredspris, men HVORFOR??? Jo for sin innsats i Irak!!!
Hvilken tulling er det som nominerer to mordere til Nobels fredspris da, lurer jeg, og leser videre. Det hele er ikke lenger et mysterium da jeg finner ut at det er Jan Gay Simonsen som har nominer dem, og at det faktisk ikke er frste gang, men at det har hendt gjentatte ganger.
Jeg blir rolig igjen. Det var jo bare Rikstullingen Jan Gay Simonsen.

Curly og Spaceboy

To av mine tjommier har startet sine egne blogger her p sprayblogg.no. Det er Curly og Spaceboy. Jeg vet ikke helt hvor de bloggene tar veien, men det gjr jeg jo heller ei med min egen...

Du pisker meg i skrevet med makrell - den ekke stor, men det gjr vondt alikavel


Mennesker p oppbevaring

Som jeg har nevnt tidligere, jobber jeg i et omsorgsyrke. Det vil si at jeg jobber med personer som uten hjelp antagelig ikke ville blitt stort mer enn noen dager gammel.
Vi som jobber i denne sektoren, fr stadig plegg om spare penger. Og om trenden forsetter, med stadig kende oppslutning om Fremskrittspartiet og Hyre, regner jeg med at vi ogs snart skal bli lnnsomme bedrifter.
Men det gr ikke an tjene penger p yte omsorg. Ikke som jeg kjenner til iallefall. S da tenkte jeg; hva om vi ved neste budsjettkutt legger ned alt arbeide, alle som en, s de med psykiske og fysiske lidelser kan f d en verdig dd, istedet for rtne vekk i egen bolig eller p institusjon.

I riktig gamle dager, da menn var menn og sauer var feige, var det her til lands noe som var kjent som ttestupet. ttestupets funksjon var kvitte seg med familiemedlemer som krevde for mye omsorg, og som bare var en belastning for familien, og en lite lnnsom munn mette.

Slik som det er blitt p mange institusjoner, er det gjerne like greit at beboerne dr ut, s samfunnet kan spare sine srt trengte kroner. Vi har dem jo bare p oppbevaring uansett. Uten midler til opplring, velferd eller andre ting som gjr livet verdt leve.
Av egen erfaring kan jeg nevne at mange som bor i institusjon har det langt verre enn de kunne hatt det, om bare noen hadde vrt villig til bruke litt resurser p dem. Men det er vel ikke s viktig, siden de aldri kommer til bli produktive medlemer av samfunnet.

Slik s jeg en gang ut...

[link...]

Jeg tenkte ikke skrive mer p denne... takk Tom


En stamme grusomme mennesker....

Israels Ambassadr Zvi Maze, i Stockholm, angrep nylig et kunstverk, fordi han mente det glorifiserte selvmordsbombere. - Vi er vitne til en kende antisemittisme og vil anstrenge oss mer for bekjempe fenomenet, sa Sharon p telefon til Zvi.

Ja, dere er vitne til en kende antisemittisme, men dere har da for faen bare dere selv takke! Dere oppfrer dere som noen svin, og dere har ftt en nasjon som dere har gjort til en av verdens vrste nasjoner.
Kanskje dere tilogmed fortjener et nytt holocost, hva vet jeg? Slutt tro dere er s forbanna mye bedre enn alle andre.

Jeg mener ikke at selvmordsbomber, eller andre former for drap er riktig, men jeg kan forst palestinernes frustrasjon, for ikke snakke om resten av den arabiske verden.

Personlig mener jeg dere er verdens strste stamme-religion, som knapt nok fortjener livets rett, om ikke dere tar dere sammen, og begynner oppfre dere som folk.

Live long and prosper...

Famous last words

-  Kom deg ned derfra, din langebeinte bergenser.

- M du ete drit, klart eg kan ta mer enn deg.

- Eg ikkje full...

- Hva skal den lastebilen, mon tro?

- Bare en slurk til...

Til opplysning til eventuelt nye lesere skrives denne bloggen kanskje av en massemorder?


En ny dag truer...

Jeg sitter fast i en grft. Jeg spinner og kommer meg ikke videre. Men jeg har tatt kontakt med redningsbil, og den er visst p vei. Jeg hper den kommer, fr jeg gr tom for bensin.

Ordene kryper sakte ut av meg i dag. Jeg er ikke helt st p fingrene her jeg sitter og skriver, s ikke les for fort.

Var til legen i gr - hadde egentlig time klokken ti, men jeg kom meg bare ikke avgrde da, s jeg fikk ny time klokken ett, og da mtte jeg opp. Hadde ikke sovet p rundt ett dgn - og var trett som en strmpe. Har sovet en del, n da - men da jeg kom til legen, var det knapt jeg klarte holde ynene oppe. Jeg fortalte ham at jeg nylig hadde tatt et nytt dypdykk i sinnet mitt, og at jeg hadde litt problemer med finne ut igjen. Ny sykemelding, og ja, her ta med deg denne henvisningen. Jeg s p den. Det var en henvisning til spesialist i klinisk psykologi.
Du store - Jeg skal til psykolog, en hjernekrymper - som om jeg ikke er i stand til krympe hjernen min fint p egenhnd, thank you very much...

Hvem er denne som hele tiden prver ringe meg fra et ukjent nummer???

Yeah... S var det dette med mat... Det er jo digg, men man m jo ogs huske p spise. Hvorfor skulle det plutselig vre s vanskelig? Ja ja, det gr nok over...
Jeg vknet klokken  fire i morges, og etter en liten prat med eteren, og ikke ta det opp i medisinske termer - men mer den som svirrer rundt med infomasjon til oss alle, gikk jeg en tur ut og vandret i regner, p jakt etter noe varmt spise - jakten gikk vellykket, og jeg var i seng igjen til halv syv. S har jeg sovet fram til for ikke s lenge siden, og sitter n her og skriver.

Jeg skal vel etterhvert ta et lite dykk til inn i sinnets hemmeligheter, og se hva jeg kan finne der. Men kanskje ikke mitt eget sinn, kanskje noen helt andres sinn..? Det var en tanke... Men jeg m g n, hadet bra s lenge...

Min store helt

Nattevakten nrmer seg slutten. Jeg har sittet her p kontoret p kontoret, og surfet rundt p nyheter. Jeg er gjevnlig innom Drudge Report, men i dag kom jeg til skrolle litt nedover siden, og der fant jeg pinnad min store helt; Hunter S. Thomson sin faste spalte p ESPN.com. Jeg frydet meg stort, og gleder med til Dr. Thompson's Guide to Physical Fitness kommer i hyllene p Rasmus. Hurra hurra hurra.

Giza part 1

Kairotrafikken jamret i veggene da jeg vknet p Sun Hotel, og regnskapsfreren satt allerede i sengen. Det var onsdag, og Sjokoladejenten, regnskapsfreren og meg selv hadde tenkt oss ut p Giza-platet, for se p de 6000 r gamle byggverkene som str der. Jeg gned svnen utav ynene og tuslet bort til vinduet, mens jeg tok meg et behagelig grep p pungen. Svetten l som som en film p kroppen, og etter ha sett ut vinduet at landet i nord-Afrika hadde atter en varm dag i vente, regnet jeg med at en dusj ikke ville virke mer en en halvtimes tid. Men jeg visste hvor hndkle mitt var, og tok det med meg ut p badet.
Vel tilbake p rommet - fem minutter senere: pkledd - ut til frokost hallen - ikke trkke p katter. Egg til frokost, vel jeg gjr ikke det en gang til p det Afrikanske kontinent. Magen min ble plutselig urolig. - Det gr nok over, tenkte jeg, og spurte Mohammed Ali om jeg kunne ta en slurk av Oliven-oljen hans. Regnskapsfreren s rart p meg, da jeg lot den tyktflytende vsken flyte ned i halsen min.
Vann - fotoapperater - solkrem - hatt. Vi var klar til komme oss avgrde.
Det var enn ikke rushtrafikk i Kairo, s vi brukte ikke mer en en halv time fra hotellet, og de 50 meterne fra hotellet til busstoppet, hvor vi skulle ta buss til Giza.
- Hvorfor skal jeg gidde st opp klokken 6 om morgenen bare for se noen steinhauger, tenkte jeg i halvsvne, da jeg hadde funnet meg en plass p bussen, Det kan jo ikke vre s imponerende...
Nilen ratt glatt og skitten under oss, da vi kjrte over en bro, og inn i et veikryss. Det sto som vanlig et sted i mellom 30 og 100 biler i krysset, og alle var like tent p komme frst gjennom. Freren av en gammel (kanskje ny etter arabisk standard) Peugot, mulig rd, s en luke p hyre side av bussen vi satt i, og ga gass. Uheldigvis for ham, hadde vr buss-sjfr sett samme luke, og ropte til Allah at den var hans. Metall imot metall skrek i rene mine. Buss-sjfren reiste seg og gikk ut av bussen, og begynte kjefte p mannen i Peugot'en, som krympet seg liten, og nesten ble usynlig. En halvtime etter gikk vi av bussen, og vi skjnte at Kairo sluttet her. Herfra var det rken, og like inne i den l pyramidene. Jeg betalte meg inn p platet med mitt falske studentbevis, ervervet p Kairos gater, bare dagen i forveien, hos Ahmed Hashman.
- No, I don't want a guide, I can even see the pyramids from here, you greedy bastard, ble den mest brukte frasen, da jeg gikk p vei inn i historien.

(Forsettelse flger, nr resten blir skrevet, men n har jeg en jobb gjre)


Nerd, men med god smak...

En fyr jeg kjenner, Spaceboy kaller jeg ham, har laget en liste over alle filmene han har. Det er en fin liste, det.
Masse av det er slikt vanlige ddelige ikke har hrt om, men det er vel verdt se de filmene som er p listen. Ta en titt...

Counter is here

Hit Counter
LaRedout Catalog

rets frste

N er det bare vente i spenning p nyttrsdritet. Blir det bra mon tro? Jeg hper ikke det blit et av dem, hvor jeg m knipe av halveis, bare fordi mitt anus ikke er i stand til presse mer ut, og jeg bruker en halvtime og trke, og selv ikke da blir helt ren, s jeg m sitte meg p hytrykkspyleren og skylle tarmen.

Det finnes jo s mange typer avfring... Vi har jo klassikerne fast og sprutrv - vi har det smertefulle fdselsdritet, hvor det kjennes ut som om tarmen skal revne - vi har dem som smeller ned i dassen i s hy hastighet, at du blir sittende lure p om du ikke skulle egentlig hengt klistret i taket p do - vi har mrk, illeluktende masse, som tyter ut av rven, og lugger dem av oss som har det i rvskjegget - vi har den vidunderlige brune, som glir rett ut, og knapt nok krever et trk.

Men nr jeg har ftt det ut, fr jeg vel bare hpe at det er mer dopapir igjen, siden det er en vanskelig ting oppdrive en frste januar.

Et godt drittr til dere alle. N gr jeg og bsjer...

Chapter 28

The major problem - one of the major problems, for there are several - one of the many major problems with governing people is that of whom you get to do it; or rather of who manages to get people to let them do it to them.
To summarize: it is a well-known fact that those people who must want to rule people are, ipso facto, those least suited to do it. To summarize the summary: anyone who is capable of getting themselves made President should on no account be allowed to do the job. To summarize the summary of the summary: people are the problem.
And so is the situation we find: a succession of Galactic Presidents who so much enjoy the fun and palaver of being in power that they very rarely notice they're not.
And someone in the shadows behind them - who?
Who can possibly rule if no one who wants to do it can be allowed to?

In memory of Douglas Adams (1952 - 2001)
R.I.P

Forbanna svin!!!

Det er jul, og TV2 sender s kalt veldedighetsreklame. Da jeg satt og ventet p nyhetene i dag, ble jeg mektig irritert og opprrt, da det plutselig kom en reklame for Foreningen for Ufrivelig Barnlse, eller hva faen de kalte seg... Har dere hrt p makan... folk burde skamme seg...
Reklamen startet med et par som l i sengen. Mellom dem l et barn. De begge smilte, og s ut til ha det bra. Filmen rullet videre, og det ble zoomet inn p ansiktene deres, og de hadde n et alvorlig utrykk i ansiktet, og vi kunne ikke se noe barn. Det ble zoomet litt ut, og vi fikk se damen l med en graviditetstest, og det var tydelig at det ikke var  nsket resultat. Det ble zoomet enna lenger ut, og vi s paret ligge alene i sengen, uten et barn i mellom seg, og de s begge gravalvorlig ut. S kom det en tekst med budskapet om at ikke alle hadde det like bra, og at ikke alle kunne f barn, og da ble det i samme slengen oppfordret at folk skulle donre bde det ene og det andre.

Og det er da jeg stiller sprsmlet; Er det en menneskerett f barn?

Jeg mener, kan man ikke f barn, s fr man faen meg klare seg uten, da!!! Eller adopter. Slutt syte om at dere ikke kan f barn p naturlig vis. Naturen har sikkert en grunn. Kanskje dere bare har skrale gener, eller rett og slett er feilprodusert. Antagelig er det ikke meningen at dere skal formere dere, s dere kan like godt la vr prve.
Jeg vet medisinen i dag kan f til det utrolige, la ufruktbare kvinner bre fram et barn, men er det riktig? Jeg sier NEI!

Det er for faen meg ikke en menneskerett f barn, s hold godt kjeft i framtiden, og ikke send mer slik mkk p TV. Jeg blir opprrt, og det gr ut over helsen min.

Barn er et produkt av puling, ikke at noen putter frossen sd opp i damen...

Et drit og d. og ha en ellers fin jul.

God natt

Gamle plater

I dag fant jeg da jeg ryddet et rom, mange av mine gamle vinylplater. Der l en del Bowie, Cure, Toy Dolls, Jokke og Valentinerne, PIL og De Musikalske Dvergene. S med en gang jeg hadde huset for meg selv, var det frese opp platespilleren. Det gjorde dagen langt bedre enn den hadde startet, inne i dynetrekket.
Den platen som definitivt ble spilt mest var Flowers of Romance av PIL. Det skjrende stemmen til John Lydon kunne nok hres helt til Voss. S for alle dem som har ftt et kulturelt sjokk i det siste, s beklager jeg det, for det kommer nok til komme mer, jomende gjennnom fjordene.

Men jeg kan ikke finne noen av mine Siouxie and the Banshees plater. S hvis noen har sett dem, s send meg en mail, ok?


Mamma

Jeg har som de fleste andre en mamma. Jeg elsker henne. Hun sier denne bloggingen min tar fra henne nattesvnen. Etter hun hadde lest min blogg om personlig utlevering, hadde hun ikke sovet p 3 netter. Tenk deg det, 3 netter! Jeg ble helt paff. - Men du skrev jo ingen kommentar, sa jeg til henne. - Nei, sa hun, jeg visste ikke hva jeg skulle si til det, eller hvor jeg skulle begynne.

Mamma er 59 r, blandt de yngre i en stor sskenflokk, fdt under 2. verdenskrig, og er en blid jente, s lenge hun ikke sitter p i bil. Da er hun nervs. Hver gang det kommer mtende trafikk, lfter hun venstrearmen sin, for liksom skjerme seg fra dem. En gang satt hun p med meg, og vi kjrte gjennom Vallavik-tunnelen, mellom Ulvik og Granvin. Da motgende trafikk passerte, kom venstrearmen opp, som p kommando. Da sa jeg; - Gjr som meg, mamma, lukk ynene nr det kommer biler imot. Da syntes hun at jeg skulle slutte spke med at hun var nervs, s jeg sa ikke mer p en stund.

Jeg er glad i deg, mamma. Men ikke bli skremt over at jeg skriver litt. Det er jo bare ord.

Din snn
Jan


Selvmord

Jeg satt og tenkte over hvor mange ganger jeg hadde tenkt p selvmord, det siste ret. Jeg er for s vidt enig med Tom i at det er en teit ting foreta seg. Men av og til, og de siste rene litt vel mye, s kommer tanken. - Faen heller. N orker jeg ikke mer. Jeg henger meg. Eller lignende. De fleste har vel slike tanker, minst en gang i livet.

Jeg var p fest en gang, og der var det en gutt p rundt atten, som drita full, satt ute i gangen og snakket om ta sitt liv. Som sagt, han var full, og han fikk ikke den damen han ville ha.
Jeg satt meg ned med ham, og spurte hva som foregikk. Han sa; - Jeg skal ta livet mitt! Jeg s p ham, der krokodilletrene rant nedover kinnet, og sa; - Bare vent, s skal jeg finne en kniv til deg. Han s p meg med trevtt blikk. - Du trenger ikke det, sa han, jeg skal ikke gjre det her.
Jeg sa det gikk greit gjre det hvor han var, og at jeg ville se p. Det var ikke tull. P det punktet i livet mitt, hadde jeg et stort nske om se noen g fra vre levende, til dd. Men jeg var ogs fullstendig klar over at han ikke kom til ta sitt liv, og at det hele bare var fyllevs. Jeg antar han lever enda, siden jeg s ham senest for noen timer siden.

Det gikk noen r, og lastene mine jobbet seg mot nye hyder. Jeg slet meg selv ut, uten egentlig merke det. Og p et eller annet punkt, begynte tankene dreie seg om ende livet. Og siden det er en ting man bare kan gjre en gang, hadde jeg litt lyst gjre det spektakulrt. En venn av meg, hadde p spk snakket om spisse to blyanter i begge ender, for s stikke dem inn i et viskelr, s de akkurat ville treffe begge ynene da man lot ansiktet falle mot det. Begge blyantene ville s etter endt ferd gjennom ynene, penetrere hjernen, og livet ville vre over. Jeg elsker grafikken i den tanken, men har jo ikke som ml gi noen undige traumer. Paradoks. Andre ider gikk ut p hoppe i iskald vann, p de sted, og sakte men sikkert fryse til dde. Sikkert en behagelig mte stryke med p... Og mange andre ider surret rundt i hodet. P hvert sted jeg kom, s jeg etter steder egnet til selvmord, og jeg begynte sakte men sikkert planlegge alt mer og mer i detalj.
Jeg ble etterhvert meget irritert p meg selv, siden jeg gikk rundt tenkte slike ting, at jeg begynte lure p hvorfor? Ikke hva som var rsak til tankene, for det visste jeg meget godt, men hva jeg nsket oppn med selvmord. Jeg satte meg ned, og begynte analysere situasjonen, og tankene mine, og oppdaget at det stort sett dreide seg om sre andre, ved sre meg selv. Det er en ganske vanlig tanke, sm mennesker fr, nr verden gr dem imot. Det jeg virkelig nsket, var vre tilskuer i min egen begravelse, s jeg kunne se hvor alle savnet meg, og bar seg over meg. Endelig var jeg midtpunkt igjen.

S oppdaget jeg en ting! Jeg hadde egentlig ikke lyst d. Ikke det at jeg er redd for d, men jeg har det ikke travelt med komme til slutten helt enda.

Men hvordan kan egentlig selvmord bli forbundet med s mye skam? Mange lurer sikkert p hva de etterlatte vil si i begravelsen, rett fr de svelger cyaniden. Men dere skal bare vite det: Livet slutter med dden, og ikke med graven.

Ha en fin fin dag

Jan


Planer, planer, planer...

Jeg hadde tenkt meg ut p Valentourettes, men skjedde det? Nei da, jeg ble i stedet sittende og dille med ingenting, og ikke sovne fr klokken 5 eller 6 eller noe, og ikke komme meg inn til Ulvik som jeg hadde planlagt. Og den turen jeg skulle gjre innom et plantesenter, hva har skjedd der? Nei, ingenting der heller. Men n skal jeg i det minste sette meg ned og se Led Zeppelin.

Husker du Jokke?

Jeg tror det er i dag, snn en halvtime fr i morgen at Valentourettes gr p scenen p Garage for hylle en av norgeskistoriens strste rockepoeter Jokke. Hurra.
Jeg tror jeg skal g dit, og drikke noen l.

Hvor skal jeg g fra her...

Jeg kom her forleden i kontakt med ei jente p nettet. Hun er 31 r, og kommer fra et fylke rett nord for Hordaland. Jeg fikk ganske god kontakt med henne, da jeg pratet med henne via MSM. Og da jeg vget med tilbake til byen etter et langt opphold i Hardanger, fant vi ut at vi skulle mtes. Jeg har aldri vrt noe srlig nervs av meg, men den siste tiden har jeg gtt rundt som et nervevrak - og denne kvelden, da jeg skulle mte henne, var jeg ekstra nervs. Det jeg var mest nervs for, var om jeg klarte riste av meg de negative tankene jeg har hatt i hodet, det siste ret. Det klarte jeg ikke, og jeg regner med at jeg ikke klarer det heller med det frste.
Det har nok lagt utenp meg ogs, for etter den gang, har jeg ikke hrt mer fra henne.

S da sitter jeg her og tenker; - Hvor skal jeg g fra her? Skal jeg satse p et liv i ensomhet, eller skal jeg tro at det er en mulighet for et lite nervevrak som meg?

Men jeg ser jo det at jeg har mistet helt evnen til adressere enkeltpersoner, framfor skrive p nett, eller prate i telefon, eller st p en scene. Hvordan ble det slik?

Nei fyttirakkern hvor patetisk dette blir, da... Skjerp deg, Jan. Get a grip, and pull yourself together... 

Farlige menn

Kan noen vre s snill og avlive presidenten i U.S.A, og ta med seg statsministeren i Israel i samme slengen?
Er det for mye be om? Det hadde iallefall vrt for mye be om av meg, siden jeg ikke finner det srlig lurt g rundt drepe. Hmm... kanskje vi kunne ftt dem til ta sitt eget liv? Det hadde vrt noe... Ariel Sharon ble i dag funnet, spiddet p en gjerdeple, p Palestinsk jord. Vitner p stedet sier han hadde sttt og ropt ut angrende hyl, etter sine forbrytelser mot menneskeheten, hvorp han hadde lftet den fete kroppen sin, og latt seg spidde p en av de mange gjerdeplene, og frigitt verden fra hans tyranni. George W. Bush, ble funnet opprevet nedenfor, etter han hadde prvd slepe sin tykke venn ned, og ved en feiltagelse hadde tatt tak i piggtrden i stedet for sin tykke venn. Men han var jo heller aldri en srlig smart mann.

Noen folk tjener iallefall verden best ved forlate den.


It's the end of the world, as we know it...

It's the end of the world, as we know it... synger REM, og jeg tenkte litt p det. Hva m til for at det skal skje?
Hvis vi, alle sammen, hadde sluttet gi makt til tullinger som George Bush Jr., Ariel Sharon, Kjell Magne Bondevik, Carl Ivar Hagen, Jan Petersen, Jens Stoltenberg, Tony Blair, Enevald Flten, eller noen av de andre fe-hodene som er s opptatt av fortelle oss hvordan verden skal vre. Hvis vi hadde gtt tilbake til vre mennesker, som biologiske skapninger p denne lille planeten vi bor p, i stedet for vre hjernedde forbrukere i de store korporasjonenes makt, s hadde vi vrt frste steg p veien mot antagelig en bedre verden leve i.
Men det er jo ikke bare velte seg i revolusjonen, snn helt uten videre. Men det er en start.

Men tenk over den biologiske prossenen vi gjennomgr, gjennom det vi kaller livet, og hvor vi alle som en, ender til syvende og sist. For fr eller siden kommer DU til ligge godt begravd under torven. Og har da dine handlinger her p jorden egentlig gjort den helt store forskjell? Det at du betalte alle regninger i tide, sa fra om hvor du gikk, leverte selvangivelsen (rart ord, det der forresten), kildesorterte, sparte strm da myndighetene og miljvernbevegelsen sa du skulle gjre det. Spiste som kostholdseksperene sa. Var en flink og produktiv borger av staten. En mnsterborger. Hvilken forskjell har det utgjort?
Noen sa engang; - Om hundre r er allting glemt. Og det er mye sannhet i det. Nr du ligger der, under torven, tror du da dine kreditorer, kemneren eller andre fr tak i deg? Nei, da er de eneste som fr tak i deg, sm micro-organismer, som har til oppgave fortre deg, og gjre deg atter til jord. Fra jord er du kommet, til jord skal du bli. Og micro-organismene som har den jobben, diskriminerer ikke, uansett hvordan du har levd ditt liv.

S da mine medmennesker, grip muligheten og vr et menneske med en anelse av livskvalitet, i stedet for en som bare er der for oppfylle kravene samfunnet stiller til deg.

Samfunnet er der for tjene deg, ikke andre veien rundt. Enjoy...

Litt reklame for Tom

Jeg har en venn. Han er utrolig snill, og han heter Tom. Han har laget en startside som jeg liker s godt. Ta en titt, om du vil.

Sigurd Spkelse

I en mrk og dyster kjeller
I de gamle slottsruiner
Der sitter Sigurd Spkelse
blandt spindelvev og rkelse
p krakken sin og griner


Telefonskrekk

Ved skrive her, risikerer jeg vinne en mobiltelefon. Det gikk nettopp opp for meg. Ikke det at jeg tror jeg vinner, for det virker ikke som om noen i det hele tatt leser bloggene mine. Men tenk om jeg, mot alle odds skulle komme til vinne. Hva gjr jeg da? Jeg fr jo angst og panikk hver gang telefonen ringer. Skal jeg ha en telefon til, som jeg kan skvette av, hver gang den ringer? Uff.

Men jeg tror jeg ser en lsning p det hele. Jeg kan bare late som ingenting, hvis det en gang dukker en telefon opp i posten. La den ligge der, og hpe p at noen andre tar den med seg.

Men jeg hper at jeg skal slippe beskymre meg for postkassen ogs i framtiden. Den er skummel nok fra fr.

Alfabetisme



Dette var et lite klipp som hang p et kjleskap.

Ut ut ut, dere dumhetens demoner.

Personlig utlevering?

Hvor mye skal man utlever seg selv p nett? Det er det sprsmlet som stilles i mitt hode, her jeg sitter og skriver dette. Skal jeg for eksempel legge ut om hvordan jeg finner jenter langt under min egen alder attraktive? Eller hvordan hodet holder p sprenges, hver gang det ringer p dra, eller telefonen ringer? Eller skal jeg vre overfladisk, og lite personlig?

Det er det jeg sitter her og lurer p, idet det ringer p dra.

Noen p utsiden ler... Hvem er det?

Panikken kryper oppover ryggen min, og jeg blir svett i hendene.

Jeg puster lettet ut. Det var bare naboen som kom for gi min far en forsinket 60 rs-gave. - Gratulerer med vel oversttt 60 rsdag, pappa.

Rolig igjen. Iallefall nesten. Jeg er litt nervs for at noen i det hele tatt kommer til lese dette. Hva vil de tro om meg da? For eksempel det jeg sa tidligere om unge jenter... Vil folk oppfatte meg som en gammel gris, bare fordi jeg ser p disse unge fertile jentene, i stramme bukser, med spretne rumper, som sprader rundt som sm frukter som bare venter p bli plukket? Jeg gjr det jo ikke. Jeg nsker jo ikke delegge livet deres med mitt harde, uomskjrte lem. Jeg syns bare de er vakre, disse unge kvinner. Og det er heller ikke slik at det er bare dem jeg liker. Jeg finner jo jenter p min egen alder ogs attraktive. Gjerne tilogmed vakrere. Det er f ting som fr hjertet til dunke, som en moden, sexy kvinne, som vet nyaktig hvordan hun skal tilfredsstille en mann. Akk ja, kanskje ikke s rart at kvinner opp gjennom tidene er blitt forbundet med demoner og djevler. For friste kan de iallefall. Men nok om det i denne omgang.

Det virker kanskje litt usammenhengende, dette her. Men det vil nok komme seg etterhvert som jeg fr trening i dette med blogging. Og hvis det er noen som i det heletatt gidder lese det, s kan det jo hende jeg forsetter med denne personlige utleveringen.

Inntil neste gang, forblir jeg en heller ukjent blogger.
  

Presentasjon

Heisann kjre leser.

Mitt navn er Jan, og jeg tenkte jeg skulle prve meg som blogger her, inntil en annen avis fr fingen ut, og gjr klar publiseringssystemet for sine blogger.

Jeg tenkte bruke denne frste bloggen til gi en presentasjon av meg selv.
Jeg er en mann p 30, som kommer fra Bergen. Jeg har noen r p skole bak meg, men jobber ikke med et utdanningsrelevant yrke. Jeg jobber i pleie og omsorg som nattevakt, og trives egentlig med det.

Jeg jeg for tiden sykemeld for depresjon og angst, men satser p jobbe det av meg innen ikke s alt for lang tid.

Jeg har gjennom den siste tiden lest en del andre blogger p nettet, blandt annet p dagbladet.no, men har ikke helt tenkt legge meg p den linjen, nr det kommer til blogging. Det jeg derimot kommer til skrive om her, er ting som foregr i livet mitt, og tanker jeg gjr om det som foregr ute i verden.

S da kjre leser, er det bare til flge med, for her kommer det til bli tatt opp all slags temaer.

Med vennlig hilsen blogg-debutant
Jan

hits